Statens lønnssystem forutsetter at de lokale parter har en omforent lønnspolitikk om hvordan lønnssystemet skal brukes og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendig for å nå virksomhetens mål, herunder bruk av de lokale forhandlingshjemlene og rutiner for bruk av disse. Lønnspolitikken skal utformes av den lokale arbeidsgiver og de berørte tjenestemannsorganisasjoner i fellesskap. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan ikke de tillitsvalgte kreve voldgift- og arbeidsgiver kan ikke bruke sin styringsrett. I den lokale lønnspolitikken brukes arbeidstitler i tillegg til stillingskodene i lønnsplanheftet. Lønnspolitikken skal være nedfelt skriftlig og være kjent blant de ansatte. I forbindelse med utarbeidelse av lokal lønnspolitikk, etablerer partene ved behov minstelønnsnivåer for stillinger.

Det enkelte departement/virksomhet utarbeider med utgangspunkt i sine oppgaver, personalsituasjon og budsjett en personalpolitikk der lønnspolitikken inngår som en innarbeidet del. Den lokale lønnspolitikken utformes slik at den sikrer alle en rimelig lønnsutvikling over tid og angir mulige karriereveier i virksomheten. Lønnspolitikken skal ivareta likelønn, herunder lik lønn for samme arbeid og arbeid av lik verdi, kompetanse, erfaring og ansvar, midlertidig ansatte og ansatte i permisjon. 

Lokal lønnspolitikk skal omfatte tillitsvalgtes lønnsutvikling. Den kompetansen som tillitsvalgte opparbeider i rollen, skal telle positivt og tillitsvalgte skal ikke tape lønnsmessig på vervet.

Det skal utarbeides nødvendige oversikter og sammenstillinger over lønn på alle nivå, fordelt på kvinner og menn, og eventuelle forskjeller skal kartlegges.

Den lokale lønnspolitikken gjennomgås i etterkant av hvert hovedtariffoppgjør.