Pensjon for alle og tvungen lønnsnemnd
Søndag 23. juni ble vi i LO Stat kalt inn til statsråd Anniken Hauglie og informert om at regjeringen ville ty til tvungen lønnsnemnd for å stanse streiken i sykehussektoren. Dette er den samme statsråden som 13. juni sto på talerstolen på FNs arbeidslivsorganisasjons (ILO) jubileumskonferanse og hyllet trepartssamarbeidet i Norge.
«Som parter i arbeidslivet ser vi at det må internasjonalt samarbeid til for å bedre forholdene og sikre fortsatt vekst og mulighet for et anstendig arbeid for alle,» sa Hauglie.
Så reiste hun hjem og brukte uka etter et brutalt virkemiddel mot en lovlig og rettferdig streik: tvungen lønnsnemnd. Det hører med til historien at Norge ved flere anledninger og under ulike regjeringer har blitt kritisert av nettopp ILO, for å være for ivrig med å ta i bruk dette virkemiddelet. Hun passet ved samme anledning på å toe sine hender ved å si at hun mislikte å gjøre dette, men at hun ikke hadde noe annet valg når Helsetilsynet mener at streiken er til fare for liv og helse. Samtidig kritiserte hun partene for å velte ansvaret over på henne og regjeringen ved ikke å finne løsninger i forhandlinger.
Og kanskje har hun et poeng. Også vi opplever at arbeidsgiversiden i Norge uthuler streikeretten ved å tvinge fram bruk av tvungen lønnsnemnd. Rent konkret skjedde det i denne streiken ved at Spekter, både under mekling og fra streikens første dag fikk tilbud fra oss om dispensasjoner ved fare for liv og helse. Svaret derfra var et kontant nei. Og det kom aldri noen søknader.
Jeg tolker dette som et ledd i underminering av streikeretten. Og da lyder det hult når regjeringen, som altså er «eier» av de samme sykehusene, fraskriver seg ansvaret for at streiken ble stanset. Mener Hauglie og regjeringen noe med de fine ordene fra talerstolen på ILO-konferansen, kunne de også signalisert at dette ikke er måten trepartssamarbeidet skal fungere.
Våre medlemmer streiket i nesten en måned for noe selvsagt: at mange tusen ansatte med små deltidsstillinger og lave inntekter skal få rett til pensjon, slik andre i sykehusene har. Støtteerklæringene har vært mange. Fra andre ansatte, fra pasienter og pårørende ved sykehusene og fra folk flest. En meningsmåling tatt opp under konflikten viste at 91 prosent av de spurte støtter kravet om at også deltidsansatte må få pensjonsopptjening fra første krone.
Og dette er ikke noe nytt. Det er gjeldende avtale i kommunesektoren og har vært det i flere år. Det betyr at for eksempel en helsefagarbeider som jobber for kommunen i 19 prosent deltidsstilling tjener opp pensjon, mens en som har en tilsvarende stilling i sykehus ikke får det. 75 prosent av dem som rammes er kvinner, med små stillinger og lav lønn.
Vi tapte dette slaget. Men krigen er ikke over. Kampen for pensjonsopptjening fra første krone kommer til å fortsette. Og regjeringen har gode muligheter til å bidra til at dette blir en realitet. For eksempel ved å gå lovveien. Min oppfordring, når denne streiken kommer litt på avstand, er at Anniken Hauglie tar en prat med Bent Høie og Erna Solberg og etterpå sier det som er en selvfølge for alle andre:
Pensjonsopptjening til alle. Fra første krone.
Fiks det!