Selvsagt må vi tenke nytt i offentlig sektor. Det gjøres da også, dagstøtt. Hva om regjeringa fremmet nye tanker om offentlig sektor? Altså tanker ut over at veksten må stanses, at offentlig ansatte må jobbe smartere og mer effektivt; andre tanker enn fortsatt sulteforing av kommunal sektor og avstraffing av statlig sektor gjennom de årvisse, flate budsjettkuttene som fra regjeringshold serveres som avbyråkratisering og effektivisering. Men som verken fremmer innovasjon eller effektivitet.

Det er, som stortingsrepresentant Masud Gharakhani fra Arbeiderpartiet skriver i en replikk til Astrup: «Høyrepolitikken bidrar til alt annet enn innovasjon». Og som fire tillitsvalgte fra NTL skriver på nrk.no: Budsjettkutt fører til at statlige virksomheter «blør kompetanse og gjennomføringskraft for kvart år som går».

Noen timer før regjeringa la fram sin lite innovative innovasjonsmelding presenterte fire offensive opposisjonspolitikere, gjennom tankesmien Agenda, reell nytenking om industri- og næringspolitikk – inn i det grønne skiftet og for det neste tiåret. Her peker representanter fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de grønne, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti sammen på nye og kraftfulle satsinger som skal og kan forene vekst og vern. 

Framleggingen var ikke en gang over før Høyres stortingsrepresentant Stefan Heggelund avskrev initiativet som en «floskelfest». Men det var kanskje før han hadde fått lest sin egen regjerings innovasjonsmelding. Lagt ved siden av hverandre er det ikke stor tvil om hvem som tenker nytt, peker framover, og ser hva som nå kreves.

Vi står oppe i en alvorlig koronakrise. Da er det dessverre lett å glemme at vi står like dypt til knes i en enda alvorligere klimakrise. Koronakrisen er en vekker. Den viser at vi må tilbake til gammelt tankegods med større beredskapslagre – og at vi trenger en ny totalberedskap. Klimakrisen trenger nye tanker, den krever en «New green deal», en genuin grønn, ny politikk, og en ny politisk styring. Men også her finnes flere av verktøyene allerede: lett tilstøvet, innerst i skuffen – i statsskatollet.

Koronakrisen har vist verdien av en sterk stat som samfunnets ryggrad. Ikke bare en rik stat, men en demokratisk stat: fellesskapets stat tuftet på tillit. Det er en tillit de aller fleste av oss har vist staten denne våren og forsommeren. Fordi staten er vår, fordi den er til for å tjene oss i det daglige og forsvare oss når det trengs. Som nå. 

Høyresida vil åpenbart ha en passiv stat, i LO Stat vil vi ha en aktiv stat. Høyreregjeringa må jo ha sett verdien av den sterke staten under koronakrisen. Vi gjør det. Vi ser nødvendigheten av en sterk, aktiv stat for å stå i klimakrisen, og for skape et samfunn med større solidaritet og mindre ulikhet. Da trengs innovasjon, men den kommer åpenbart ikke fra denne regjeringa. Den kan derimot meget vel komme innenfra offentlig sektor – i fruktbart samspill med privat så vel som frivillig sektor!

Vi har gjort det før: Brukt staten til å bryte nytt land og starte ny industri og nødvendig infrastruktur, enten det har vært jernverk eller oljeutvinning, jernbane eller telekom. Det har vi gjort og det gjør vi, enten staten fortsatt sitter på eiersida eller – klokt eller uklokt – har solgt seg helt eller delvis ut. 

Markedet har ikke håndtert koronakrisen, og staten måtte tungt på banen, med en høyrestatsminister som kaptein. Vil høyresida ta tilstrekkelig tak i klimakrisen? Tør vi overlate den til markedet, eller må staten som styringsinstrument igjen tas i bruk, med full kraft og med tydelig retning?

Vi er enig med Astrup. Vi må tenke nytt om offentlig sektor, og vi må se staten i et fornyet lys. Vi må tørre å ta i bruk de offentlige, statlige virkemidler vi har. Om nødvendig må vi styrke offentlig sektor og forsterke staten. For det viser seg – gang på gang, i krise etter krise – at det er samfunnet helt avhengig av.

Så ja, vi og våre medlemmer bidrar gjerne i Astrups tankesmie for statlig innovasjon.  Men da må han vise oss den tilliten som er nødvendig for at resultatet skal bli bra.

Egil André Aas
leder LO Stat