Færre statsansatte som mål er i seg selv fullstendig meningsløst, og langt på vei ansvarsløst. Målsettingen må selvsagt være å ha en sterk statsforvaltning som kan sikre et velfungerende samfunn og gode fellesskapsløsninger.

Aftenposten setter i sin leder 7. februar 2019 Høyre på plass for forsøket på å score billige poenger på en påstått, men misvisende, reduksjon av statsansatte, og ta det til inntekt for regjeringens såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE).

Mælands myter

Reduksjonen ble ved faktasjekk avslørt som ‘fake news’. Stillingene er stort sett videreført i offentlig funksjoner, men utenfor statsforvaltningen. «En merkelig skrytemanøver fra Mæland», skrev Aftenposten. Det er nok verre enn som så.

Politikere som skryter er vi blitt vant til. Regjeringsmedlemmer i sannhetens grenseland har vi opplevd før. Så får vi forholde oss til en statsråd som framstiller statens drivverk – dedikerte ansatte – som et overtallighetsproblem.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland er ikke alene om å framstille byråkratiet som et problem mer enn en ressurs. Når regjeringen har satt «avbyråkratisering» fremst i prestisjeprosjektet ABE, og Mæland nå bekrefter at færre statsansatte er et mål, så er det grunn til å mistenke at dagens regjering ikke vil staten vel. Det er grunn til å spørre om planen er å demontere statlig sektor der de kan, og overlate offentlige tjenester til det frie marked?

Hvis dette er planen, kan vi skjønne at statsansatte står i veien. Og at stadig flere må fjernes fra lønningslistene. Men da bør Mæland si det som det er, og ikke trikse med tallene for å holde liv i mytene.

Mæland har forsøkt seg, og feilet, som mytemaker: Det holder ikke vann og påstå at staten har altfor mange medarbeidere, altså byråkrater, når de løser oppgaver som uansett må løses. Det er ikke avbyråkratisering når byråkratiet, altså apparatet, blir flyttet fra én sektor til en annen. Tvert imot vil det heller skape mer administrasjon når det må samordnes og styres mellom enda flere aktører og sektorer.

Meningsløst mål
ABE er ingen reform. Det er en mekanisme for å påtvinge statsforvaltningen flate budsjettkutt; et budsjettbalansetiltak. Massive skattelettelser må jo også dekkes inn.

Når Mæland går på banen for å score mål med tvilsom tallbruk blir det bom. Det blir selvmål. Som ventelig er, når hele ABE-reformen har feil fokus. Dette er kuttpålegg uten målretting, uten politisk prioritering, og som derfor framtvinger kortsiktige løsninger som har langvarige samfunnsskader som følge.

Jeg har her unnlatt å sjonglere med tall. Antall ansatte må være en funksjon av oppgavene regjering og storting pålegger statsforvaltningen. Og de har ikke blitt færre. Og bør ikke bli færre, fordi samfunnet er tjent med at oppgavene forblir offentlige.

Mye tilsier faktisk at vi trenger flere, ikke færre, dyktige byråkrater. Noen av dem for å hjelpe Monica Mæland med å holde styr på statistikken.