Høst er også jakt. Nå ser det ikke ut til at regjeringa blir felt i denne budsjettdebatten. Det får stå sin prøve. LO Stat er ikke først og fremst ute etter å felle regjeringer, men å jobbe for en velfungerende offentlig sektor og samtidig fronte rettighetene til ansatte i statlig sektor. Og dét kan noen ganger betinge mer enn løskrutt mot regjeringa. Mot enhver regjering, om så er.
 
Vi er mange som gleder oss til høstens årvisse politiske verksted på Pers hotell. Vi inviterer til et politisk gjestebud for de som er over gjennomsnittet interessert i samfunnsutvikling og statlig sektor. Kartellkonferansen er en politisk institusjon. Her har politikk blitt utforma før. La det skje igjen!
 
Kartellkonferansen, skriver de to SV-politikerne Ketil Raknes (tidligere statssekretær) og Bård Vegar Solhjell (tidligere statsråd), er det nærmeste LO kommer til et årlig «tenkeloft». Om enn i en helt annen liga enn NHOs årskonferanse. Vi takker for skulderklappet, og fornærmes ikke av å bli plassert i enn annen bås enn nevnte gallahendelse. Tvert imot! Kartellkonferansen er ikke en møteplass for samfunnstopper, men et møte mellom tillitsvalgte i fagbevegelsen, folkevalgte i politikken og andre samfunnsdebattanter som ikke hører til disse gruppene. Vi har et klart mål om å rette blikket opp og fram når vi lager programmet til konferansen. Og vi legger vekt på å introdusere nye stemmer, gjerne de som «dytter litt i oss» og tvinger oss til å utfordre vedtatte sannheter. Det skal være høyt under taket på Kartellkonferansen.
 
Vi i fagbevegelsen trenger å forsterke fellesskapets forsvarsverk: Velferdsstaten. Da trenger vi en tydelig politikk på mange enkeltområder, ikke minst når det gjelder privatisering av offentlige tjenester og statens arbeidsgiverpolitikk; på offentlig omstilling og arbeidstakernes medbestemmelse; på særaldersgrenser og statlig eierskap. Men også helt prinsipielt og grunnleggende, ikke bare om den norske modellen som er under press; også om statens rolle i samfunnet. For heller ikke staten slik vi kjenner den kan vi ta for gitt.
 
Vi i LO Stat – og i hele LO – må kjempe for den norske modellen, trepartssamarbeidet og velferdsstaten Norge. Da må vi også stå opp for staten som den fundamentale institusjonen i samfunnet, i demokratiet, vårt. Vi er ikke bare ansatte i statlig sektor, vi er samfunnsborgere som alle er tjent med den velferdsstaten, den rettsstaten vi har – og som vi i fagbevegelsen i avgjørende grad har vært med på å skape.
 
Derfor er det nødvendig at LO Stat også er en politisk aktør, en politikkpåvirker samtidig som vi er en tarifforhandler. Politiske hovedsaker kjøres av LO på bred front. Sektorvise enkeltsaker tar berørte forbund tet på. Felles saker tar LO Stat tak i og fronter, på vegne av tilslutta forbund og deres medlemmer. 
 
For å ha et stødig grunnlag for å fremme krav og forsvare organisertes interesser og rettigheter, trenger vi en tydelig politikk. Vi har LOs handlingsprogram, vårt eget prinsipp- og handlingsprogram og vi har forbundas programmer. Samtidig trenger vi enda tydeligere holdninger til Staten som sådan: Hva vil vi med den? Hva trenger vi den til? Hvordan skal den utvikles?
 
Akkurat dette er spørsmål som er og blir viktige for oss. Og nettopp fordi vi mener at dette må være en vedvarende debatt, så tar vi i bruk Kartellkonferansen som en arena der vi kan diskutere disse spørsmålene. Med ulike vinklinger og fra ulikt ståsted.
 
Jeg gleder meg til å komme til Pers hotell. Jeg gleder meg til å ta imot tillitsvalgte, innledere og gjester. Men viktigst; jeg storgleder meg til tre hektiske dager med spennende innledninger og gode debatter.