Forsvarskommisjonen har gjort jobben. Nå må regjering og storting å ta sitt ansvar: Det må politisk vilje til for å sikre ressursene som trengs for at vi skal få på plass et troverdig forsvar av Norge. Det krever store investeringer i Forsvaret, og i totalforsvar og samfunnsberedskap.

For meg som leder av LO Stat og som tidligere offiser, har det vært både spennende og givende å få være medlem i Forsvarskommisjonen. Vi har jobbet sammen som et lag i ett og et halvt år. Nå har vi levert et sluttprodukt. Vi har nok en slags følelse av å gå opp til eksamen.

Lite visste vi da Forsvarskommisjonen ble nedsatt like før jul i 2021, hva som ventet på den nære sikkerhetspolitiske arenaen. Russlands brutale overfall på Ukraina den 24. februar 2022, og angrepskrigen som fortsatt raser, har selvfølgelig påvirket vårt arbeid. Krigen gir et særlig alvor til arbeidet med å stake ut en forsvarspolitisk vei for å styrke forsvaret av vårt eget land – som også er nabo til Russland.

Kommisjonen har vært bredt sammensatt, faglig og politisk. Det har vært en styrke mer enn en utfordring. Rikets sikkerhet og innbyggernes trygghet må heves over snevrere interesser. At vi kan være uenige om mye er en demokratisk styrke; at vi ble enige om å styrke det nasjonale forsvaret er et svært godt utgangspunkt for å forsvare nettopp demokratiet.

Denne enigheten fant vi, også om nødvendigheten av en kraftfull økonomisk opptrapping. Dagen før Forsvarskommisjonen la fram sin rapport, la regjeringa fram sin plan for at Norge, endelig skal nå toprosentmålet fra 2014. Det er en viktig milepæl, fordi det sier mye om å levere på et forpliktende kollektivt ansvar. Men det sier lite om hva det vil gi i form av hva som gjelder: Forsvarsevne.

Derfor gjelder det her som i mellomoppgjøret vi nettopp landet i staten: Det må penger på bordet. Penger til å anskaffe det vi trenger for å tette store beredskaps- og bemanningshull, penger for å anskaffe mer materiell og penger for å ansette flere folk. Den kraftige økningen vi har anbefalt vil gjøre dette mulig – hvis regjering og storting følger opp. Vi anbefaler et bredt politisk forlik, og er tydelig på alvoret.

For meg som kommisjonsmedlem har innspillene fra forsvarsforbunda NOF, NTL Forsvar og Fellesforbundet, fra BFO og Parat Forsvaret – og fra LO sentralt – vært spesielt verdifulle. Vi fikk en rekke eksterne innspill. De som kom fra “vår flokk” var blant de mest nyttige. Det er de som kjenner Forsvaret best. Mange av punktene har bidratt til resultatet. Det viser også at det er avgjørende med aktive fagforbund som deltar i debatten.

Men vi har også reist mye rundt. Besøkt lokalsamfunn der Forsvaret er til stede. Lyttet til det folk er opptatt av, sett med egne øyne hvordan det står til med det norske Forsvaret i 2022 og 2023. For meg har dette vært den viktigste delen av jobben. Denne rapporten ble ikke skapt bare i et møterom, den er resultatet av en større samtale med folk landet rundt. Derfor er jeg sikker på at den kommer til å stå seg.

Det blir spennende å se hvordan politikerne møter utfordringene vi står foran. Om de får til brede forlik, om de er villig til å bruke de midlene som må til i møte med en ny sikkerhetspolitisk hverdag. Det kommer til å måtte tas valg som er både modige og kloke. Kanskje også smertefulle for noen. Men det må til.