Et helt spesielt år
2023 har vært et helt spesielt år. Jula blir det samme for mange.
«Vi som er dømt til livet
i gråbeingårdenes by.
Feirer i dag en solfest
for ham, som er født på ny.
Vi har fått tyve kroner
å feire hans komme med!
For dem har vi kjøpt en julegran
og en hel sekk med ved.»
Dette er de to første versene i diktet «Arbeidsløs jul». Diktet ble skrevet av Rudolf Nilsen for nesten 100 år siden, og sto i hans første diktsamling «På stengrunn». Arbeiderdikteren Nilsen levde i en annen tid, og skrev om det han så rundt seg. Slik at folk på den tida kjente seg igjen.
Da er det et tankekors at diktet også kunne vært skrevet i dag. Ikke først og fremst fordi vi har så mange arbeidsledige, men fordi dyrtida har skapt nye fattige som står i kø for å hente ut mat hos frivillige organisasjoner. Som må velge mellom strømregning og tannbehandling, og som akkurat nå gjør hva de kan for å finne rom i budsjettet til å feire lysets høytid i en tid der mørket har senket seg.
Det nye er at også folk som er i jobb, sikkert også noen med lang utdanning, må be om hjelp, selv om det sikkert sitter langt inne. Tillitsvalgte i våre forbund forteller slike historier. Og da er det virkelig grunn til å bekymre seg. Da nærmer vi oss tilstanden i andre land, der folk med både en og to jobber, må ty til støtteordninger for å få det til å gå rundt.
Naturligvis er dagens situasjon gjenstand for debatt. Med ulike tilnærminger. Men det er ikke så interessant å lese analyser om hvorfor folk står i kø for å hente poser med mat. Poenget er at de står der. Og det burde de slippe. Vi skal ikke ha det slik. Punktum. Ære være frivillige organisasjoner og enkeltmennesker som gjør et flott og viktig arbeid. Men det skulle ikke vært behov for dem.
Vi har nemlig et offentlig drevet sikkerhetsnett i Norge. Det heter NAV, og skal fange opp dem som av ulike grunner trenger bistand. Ting tyder på at de ikke helt lykkes. Å rette sinnet mot de ansatte, slik vi har sett eksempler på denne høsten, er imidlertid urimelig. NAV får sine økonomiske rammer fra politikerne. Og regelverket er ikke utformet på det enkelte NAV-kontor, men gjennom beslutninger og føringer fra de samme politikerne.
Da Rudolf Nilsen skrev sitt dikt i 1925, hadde pionerene i arbeiderbevegelsen allerede jobbet i flere tiår for å styrke arbeidsfolks rettigheter og sørge for utjevning i lønns- og levevilkår. Det har vi fortsatt med. Velferdsstaten hviler på skuldrene til de som gikk foran den gangen og i mange tiår etter. Nå kreves det et nytt løft. Og der har arbeiderbevegelsen et viktig ansvar i tiden fremover.
Men før det skal årets jul markeres. Min oppfordring er ikke bare å vise solidaritet. Ingen spiser seg mett eller betaler strømregninga med solidaritet. Hvis du har mulighet: bidra der du kan. Støtt dem som hjelper.
Og husk: noen ganger er til og med et vennlig blikk og et smil tilstrekkelig for å gjøre dagen bedre for noen. Akkurat det koster ingenting.
En riktig god jul og et godt nytt år til dere alle.
Egil André Aas, leder i LO Stat