Kriminalitet må vi leve med. Helt vil vi ikke klare å forebygge og bekjempe den. Men vi skal også leve med de kriminelle som har gjort opp for seg. De som har sonet, som har være inne hos Kriminalomsorgen, og som er tilbakeført til samfunnet – blant oss. 
Vi har nærmere femti større og mindre fengsler i Norge. Vel halvparten er med lavere sikkerhetsnivå; resten med høyere. Senest i 2019 ble flere av de mindre lagt ned. 

Kritiske kutt, fengslene fylles opp

Kriminaliteten vedvarer, og fengslene fylles. Kriminalomsorgen får ikke mindre å gjøre, men den får mindre penger å løse det kritiske samfunnsoppdraget med. Dermed blir det større press på de ansatte, som ikke blir flere. Tvert imot er det færre til å fylle vaktene når det ikke er penger til vikarer. Allerede svekker et sikkerheten til ansatte og innsatte. Etter hvert vil det også kunne svekke vår trygghet i hverdagen.
Hvordan kan dette skje, med en kriminalomsorg som har høstet internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse?
Svaret er pinlig enkelt: Retningsblinde budsjettkutt som de siste åra har fratatt kriminalomsorgen en kvart milliard i driftsmidler gjennom ostehøvelkutt, den såkalte ABE-reformen. Som ikke er en reform, og som ikke har ført til avbyråkratisering eller effektivisering, men større arbeidspress, dårligere soningsforhold og forverret sikkerhet.

Krass kritikk

Effektivisering er argumentet regjeringa i vinter har brukt i et forsøk på å omorganisere kriminalomsorgen – over hodet på de ansatte. Tillitsvalgte har pekt på at det ikke er mer å hente, og har fått støtte fra et flertall i Stortingets justiskomité. Den sier, som de tillitsvalgte, at omorganiseringen er ment som et sparetiltak.
Representantene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV retter flengende kritikk mot et forslag, og en regjering, som fører en politikk som raserer kriminalpolitikken. Sammen med Fremskrittspartiet har de avvist omorganiseringen, og vil dermed påføre regjeringa nederlag.

Vil slåss for kriminalomsorgen

Vi er klare for å slåss for å gjenreise den internasjonalt anerkjente norske kriminalomsorgen. Det handler mest av alt om økt bemanning.
Trygghet koster. Regjeringa har sviktet kriminalomsorgen, både de ansatte og innsatte – og samfunnet. Det er ikke mer å presse ut av de ansatte. Verken de eller vi tåler flere kutt nå. Tvert imot trenger vi å erkjenne de store utfordringene regjeringa har bragt kriminalomsorgen opp i. Og vi må alle å anerkjenne innsatsen de ansatte legger ned – for vår trygghet. I det skjulte, i det stille.

Politikk for fengsel- og kriminalomsorg