TBU-rapporten er kanskje det viktigste grunnlagsdokumentet for lønnsoppgjørene. Tallene legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi. 

TBU lager vanligvis to rapporter hvert år. Én rapport blir laget før lønnsoppgjørene. Denne rapporten kommer i to utgaver – en foreløpig utgave i februar og en endelig utgave i slutten av mars/begynnelsen av april. 

Og tallene, som kom mandag, viser at selv om lønnsveksten ble på 4,4 prosent i staten, så gikk reallønna ned med 1,4.  

- Dessuten må det legges til at hvis man ser bort fra endringen i faste og variable tillegg, er lønnsveksten i staten 3,9 prosent. Mye av denne veksten skyldes økt aktivitet i Forsvaret og politiet, noe også TBU poengterer i rapporten.  

I Spekter ble lønnsveksten 4,5 prosent i helse og 4,0 i øvrige spektervirksomheter. Men også her er det spesielle årsaker til at veksten er høyere enn beregnet. SSB statistikken for helseforetakene inkluderer nemlig etterbetaling av tillegg fra 2021-oppgjøret. Dette utgjør ca. 0,3 prosentpoeng. I tillegg er det strukturelle endringer i bemanningssammensetting i helseforetakene, hvor antallet leger har økt.  

-Uansett er fasit reallønnsnedgang for alle våre medlemmer. Det har vi ambisjoner om å gjøre noe med i 2023, sier han. 

Han konstaterer også at TBU anslår at inflasjonen i år vil bli på 4,8 prosent.  

-Samlet innebærer dette at det vil bli et press på totalramma i alle sektorer i årets oppgjør, sier Aas. 

Det er mellomoppgjør i 2023, og tradisjonelt dreier disse oppgjørene kun om penger og fordelingen av dem. Aas sier det er for tidlig å forskuttere detaljene i LO Stats krav i oppgjøret, det er LO Stats forhandlingsutvalg som vedtar krav, men han er klar på en ting:  

-Vi må gjøre noe med de økte forskjellene mellom de som får best uttelling og de som får minst. Derfor er det viktigere enn noen gang å ha en helhetlig tankegang, sier han.