- Dette er et stramt statsbudsjett, som kommer til å skape utfordringer for statens tjenestetilbud til befolkningen. Men det er et budsjett preget av prioriteringer, og et budsjett der rettferdig omfordeling er et nøkkelbegrep.

For LO Stat-lederen kommer ikke regjeringens innstramminger som noen stor overraskelse. Til det har signalene fra regjeringen på forhånd vært for sterke. Vinteren kommer, og den blir tøff, har vært omkvedet. At vi samtidig befinner oss i en helt spesiell tid, med galopperende inflasjon, høye energipriser og økte renter, måtte føre til at det ble tatt grep. 

- Og naturligvis, når det strammes inn, så kuttes det i statens utgifter. Det går utover driftsbudsjetter og statsansatte, men viktigst: det rammer tjenestetilbudet til folk flest, konstaterer Aas.

- Men så vil jeg samtidig si at det er stor forskjell på å kutte flatt med ostehøvel uten prioriteringer for å gi skattelette til de rikeste, og det å sette på bremsene mens man samtid ivaretar de som trenger det mest. Der er det store skillet mellom den forrige og nåværende regjering. Dette budsjettet kommer helt sikkert til å skape utfordringer for statens virksomheter, men det prioriteres. Det siste er jeg glad for, sier han.

Samtidig minner Aas om at åtte år med flate kutt i statens budsjetter allerede har tvunget virksomhetene til å kutte inn til beinet.

-Det er dette som er bakteppet når budsjettet for 2023 skal vedtas en gang utpå senhøsten. Vi har aldri vært imot effektivisering og det å jobbe smartere, men det må skje i tett dialog med de ansatte. Det opplevde vi ikke med Erna og co, sier Aas.

Av enkeltpostene i forslaget til statsbudsjettet trekker Aas fram et par viktige områder.

-Regjeringen er veldig klar på at de som tjener mest også må finne seg i å betale mer skatt, for å sikre velferd for de som trenger det mest. Dette er gjennomgripende i budsjettforslaget, og er veldig bra. 

-Samtidig mener regjeringen at økt sysselsetting er helt sentralt. Det er vi helt enig i. Å holde folk i arbeid og å få ledige inn i arbeidslivet er viktigere enn noen gang. Derfor er det klokt å bruke penger på dette området. Men heller ikke dette skjer uten investeringer. Det ligger noen gode tiltak i dette budsjettet, men jeg håper regjeringen også er forberedt på å måtte trå til ekstra om deres egne prognoser på arbeidsledigheten slår feil. Det har vel aldri vært vanskeligere å spå om framtida enn akkurat nå, sier Aas.

Og nettopp håndteringen den uoversiktlige sikkerhetspolitiske situasjonen blir viktig framover, mener Aas.

- Derfor er det bra at det settes av mye penger til å styrke Forsvaret, samt sikkerhet og beredskap. Her har vi et etterslep som må håndteres, og håndteres så raskt som mulig, sier Aas avslutningsvis.

Statsbudsjettet 2023 – Hovedtrekk

Budsjettforslaget innebærer en betydelig reduksjon av oljepengebruken. Både målt i kroner og i andel av statens pensjonsfond utland reduseres oljepengebruken. Regjeringen mener det er nødvendig slik den økonomiske situasjonen er nå. Summen av satsinger og skatteendringer virker klart omfordelende. 

Det foreslås skatteskjerpelser for av næringslivet. Økte næringsskatt (27 milliarder i 2023) grunnrenteskatt for havbruk og vindkraft (4 milliarder) i 2023, skatt på superprofitt for strømprodusenter og noe skatteskjerpelse for petroleumsindustrien bidrar til å styrke statens inntekter og finansiere økt overføring til kommunene, reduksjon i maksprisen i barnehager og andre tiltak som sikrer omfordeling og velferdstjenestene.

Også skatten på utbytte og formuesskatten (på det laveste trinnet) økes noe.

Disse skatteendringene er vesentlige for å gjøre regjeringens statsbudsjett klart mer omfordelende.

Forrige regjerings ABE-kutt er lagt bort og fagforeningsfradraget økes. 

Vekst i kommunenes frie inntekt bidrar til å sikre deres evne til å gi gode velferdstjenester til innbyggerne. Veksten er høyere enn tidligere signalisert.

Satsing på sikkerhet og beredskap gjennom 3,2 milliarder for å styrke Forsvarets operative evne (i tråd med langtidsplanen).

Nøkkeltall:

  • 1748 milliarder kroner i samlede utgifter (+10,5 % fra saldert budsjett).
  • 2875 milliarder i samlede inntekter (+ 84,4 %).
  • 316,8 milliarder hentes fra oljefondet (ned fra drøyt 350 milliarder i revidert).
  • Utgjør 2,5 % av oljefondet, lavere enn de siste årene.
  • Anslått ledighet 1,7 % - likt som i 2022 (resultat i 2021 3,1 %).
  • Prisvekst: 2,8 % (4,8 i 2022).
  • Forventer 1412 milliarder i petroleumsinntekter (+364,7 % fra saldert).