SE VIDEO (MP4, 52MB)


Etter terrorangrepet 22.juli 2011 fikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 45 millioner kroner ekstra. Men de siste tre årene har regjeringen kuttet over 55 millioner kroner. Fra 1.mars i år har DSB overtatt Nødnettet, etter at det egne Direktoratet for nødkommunikasjon, DNK, ble lagt ned. Overtagelsen skal gjennomføres uten friske penger. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er nå i prosesser med tillitsvalgte og ansatte om nedbemanninger. Ostehøvelkutt virker uskyldig, men gir dramatiske konsekvenser i DSB.

Hva er egentlig ostehøvelkutt?

I statsbudsjettet for 2015 introduserte regjeringen en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE). Reformen – som egentlig ikke er en reform, men mange budsjettkutt – kalles ofte ostehøvelkutt. Alle offentlige virksomheter skulle få redusert budsjettene med 0,5 prosent hvert år. Hvordan det kuttes bestemmes av virksomhetene. I budsjettforhandlingene har kuttene økt fra 0,5 til 0,8 prosent.

Flere virksomhetsledere i staten har advart mot følgene av ostehøvelkutt. Kuttene har fått kritikk for å være en enkel måte for politikerne å slippe unna vanskelige valg. Politikerne kan skylde på virksomhetenes egne prioriteringer, og har ikke selv valgt noe bort.

Politikerne må tørre å prioritere

Alle ønsker seg en effektiv offentlig sektor, og det er fullt mulig å spare penger. Da må vi investere i, ikke forsinke, store digitaliseringsprosesser. Vi må også organisere smartere. Da trenger vi politikere som tør å ta vanskelige valg, ikke som pålegger flate kutt og svekker alle tjenester like mye. Det er politikernes oppgave å prioritere. Regjeringens ostehøvelkutt skaper uheldige konsekvenser, er uten prioriteringer og rammer blindt.