Det er ikke akkurat noen ulempe å ha noen år bak deg i offentlig sektor når du skal tiltre vervet som distriktssekretær i LO Stat. Og Odd-Petter Woll har sitt på det tørre akkurat på det området. Han har tilbragt hele sitt yrkesaktive liv i staten. Tre år i Forsvaret, 21 år i kriminalomsorgen og 12 år i friomsorgen.

Jeg pleier å si, om tida mi i kriminalomsorgen, at jeg rakk innom alle roller, bortsett fra kokk og innsatt. Så jeg må jo ha trivdes, smiler han.

Til LO Stat kom han fra en rolle som avdelingsleder for straffegjennomføring med elektronisk soning i de nordligste fylkene. Men han kom også fra et verv som sentralstyremedlem i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), og tillitsvalgt har han også vært lokalt.

Han medgir at årene med flate ostehøvelkutt i budsjettene i staten har skapt mye frustrasjon for han og kollegene.

- De kuttene vi opplevde under den forrige regjeringen gjorde mye skade. Skader som det vil ta lang tid å reparere. Soning handler ikke om straff alene, som noen ser ut til å mene, men like mye om rehabilitering slik at disse menneskene kan tilbakeføres samfunnet på en god måte. Og da må det ressurser til, både penger og personell, sier han.

Han ser fram til å gjøre noe annet nå, og gleder seg til å trå til på vegne av LO Stat og forbundene. Han er klar over at rollen som distriktssekretær- spesielt i nord -fører deg mye på reisefot.

- Det er en del av pakka. Jeg vet hva jeg går til. Og jeg er jo i en fase i livet der barna er voksne, og jeg har litt mer tid til slikt, sier han.

Han håper også at han får tid til å dyrke sin fremste interesse på fritida, nemlig jakt og fiske. Og da går turen gjerne til Målselv, på jakt etter tiur og rype.

- Det er der jeg finner den store roen, slår han fast.

Og så har han heller ingen plan om å gi opp som medlem i frivillig-korpset på Alfheim. For uinnvidde, det er hjemmebanen til Tromsø IL.

- Fotballmiljøet har alltid vært en fin havn for meg. Der tenker jeg på helt andre ting enn jobb, og det er en arena som samler folk om en felles interesse. Der er vi en gjeng som møtes og gjør en jobb for klubben vi er glade i, en fin ting, konstaterer Woll.