Et solid grep mot de økende forskjellene i Norge, 50 prosent økning i fagforeningsfradraget, ekstrabevilgninger til kriminalomsorgen, NAV og Arbeidstilsynet er positive punkter, men LO Stat-lederen kunne godt tenkt seg at den nye regjeringen tok enda hardere grep for å endre politikken som ligger i budsjettforslaget til den forrige regjeringen, men han aksepterer at noe må vente.

Om ABE-reformen skriver regjeringen: «De statlige virksomhetene har i sin interne planlegging for 2022 lagt til grunn driftsbudsjetter fastsatt etter et uttrekk på 0,5 pst. Det vil være vanskelig og ressurskrevende å identifisere og tilbakeføre budsjettkutt som er direkte knyttet til ABE- reformen på alle departementsområdene på nåværende tidspunkt i budsjettprosessen. Regjeringen foreslår derfor ikke noen endring i uttrekket for 2022, men vil i arbeidet med statsbudsjettet for 2023 vurdere hvordan ABE-ordningen kan erstattes med målrettede prosesser og effektivitetsmål.»

– Vi er utålmodige. Det har vi grunn til. Ideelt kunne jeg tenkt meg at Ernas ABE-reform ble gravlagt for godt denne høsten. 14 milliarder kroner i flate ostehøvelkutt siden 2015 har vært til stor skade for statens virksomheter og tilbudet til innbyggerne, sier Aas. 
Han minner samtidig om at budsjettet skal behandles i stortinget før det er endelig, slik at det fortsatt kan komme endringer.

– I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at ABE-reform og ostehøvelkutt ikke er deres politikk. Vi får gi regjeringen tid til å vise dette. LO Stat og medlemsforbundenes jobb fram til regjeringen skal levere et eget budsjett blir å påvirke regjeringen når ny politikk skal settes ut i livet. Forskjellen med denne regjeringen kontra den forrige er at de ønsker å lytte til fagbevegelsen, inkludere de ansatte i staten og ikke minst vise oss tillit. Det er viktig, sier Aas.