Det er fjerde året at konferansen blir avholdt, og at kriminalpolitikk og kriminalomsorg er viktige temaer viste dagens arrangement. Over 80 hadde møtt fram i Folkets hus i Stavanger.

Utgangspunktet for årets konferanse er at det lenge har vært  et sterkt ønske fra fylkeskartellet i Rogaland å sette søkelys på kriminalomsorgen, og de ansattes arbeidsvilkår.

Rita Bråten, forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund vise i sin innledning til det paradokset at fengselsskolen er blitt høyskole, men at de som kommer derfra gjerne ikke får tid til å anvende mye av det de har lært.Grunnen er at tiden går med til omorganiseringer og å organisere fangetransporter til Nederland. Hun etterlyste også større samarbeid mellom, fengsel, friomsorgen og fengselsskolen.

Kari Henriksen, som er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, tok utgangspunkt i de to siste stortingsmeldingene om kriminalomsorgen.Hun mener at regjeringen på mange områder bryter med stortingsmeldingene. For å få ned soningskøene har de plasser flere fanger på samme celler. Samtidig som soning i Nederland er blitt fryktelig dyrt. I tillegg til at ordningen i seg selv er kostbar, så renner millionene også "ut vinduet", med 40 millioner årlig bare i valutakostnader.

Mimmi Kvisvik, som er forbundsleder i FO stilte i sin innledning spørsmålene: Hvilken plass har sosialt arbeid i kriminalomsorgen? Hvem skal hjelpe hjelperen? Hva skal til for at sosialarbeideren skal overleve i kriminalomsorgen?

- Svar på første spørsmål er en helt nødvendig plass fordi de som gjennomfører straff har sosiale problemer og sosiale problemer må møtes med sosialfaglige verktøy, sa hun.

- Sosialt arbeid handler nettopp om menneskelige, mellommenneskelige og sosiale problemer. Målet for den sosiale innsatsen er sosial fungering og problemløsning, og forbedre/gjenopprette evnen til sosial fungering. For å lykkes i dette arbeidet må fokuset være samspillet mellom individet, gruppen man tilhører eller bør tilhøre og samfunnet som helhet. Innsatsen må baseres på forståelse for samspill individ-samfunn, og intervenere på basis av dette, sa hun.

For at sosialarbeideren skal overleve er forutsetningene anerkjennelse, tillit og tid og ressurser

- Er ikke dette på plass er forutsetningen for et godt sosialfaglig arbeid på gyngende grunn, og mulighet for å bistå til "en straff som fungerer" langt unna, sa hun.

Per Isdal, som er psykologspesialist slo i sin innledning fast at å jobbe med mennesker er det mest helsefarlige som finnes. Hva gjør jobben med oss og hvordan preges vi av den? Hva skjer når vi mister energien, og når vi møter veggen? lød spørsmålene hans. Et av rådene var å ha en "vareopptelling" hos seg selv, og finne et sted man kan være svak.

Mette Salicath er hovedverneombud i kriminalomsorgen. Hun slo fast at det å være straffegjennomførere og dermed være mellom barken og veden, gjør noe med mennesker. - Når politiske beslutninger skaper risiko for oss som jobber i kriminalomsorgen, må vi bli bedre å beskrive dette gjennom avviksrapportering, slik at ikke det unormale blir det normale, sa hun.

 

Dagens konferanse ble ledet av Ståle Olsen, forfatter og tidligere ansatt i kriminalomsorgen.