Les hele rapporten her:

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Arbeidsdepartementet og ble lagt fram på et frokostseminar i regi av Fafo onsdag 18 sesember. 2000 virksomheter i privat og offentlig sektor har deltatt i undersøkelsen, som består av både en kvantitativ og en kvalitativ del.

Arbeidsmiljøloven har klare bestemmelser om arbeidstid. Det gjelder blant annet krav til hviletid mellom arbeidsøkter, hvor mye man kan arbeide per dag og per uke samt hvor mye overtid den enkelte arbeidstaker kan ha. Samtidig gir loven fleksibilitet ved at det er åpnet for at virksomheter kan avtale lokale fravik fra en rekke av arbeidstidsbestemmelsene.

Undersøkelsen viser at det finnes et bredt spekter av lokale avtaler, som er tilpasset både arbeidsgiver og arbeidstakeres ønsker. Utvidet overtid, gjennomsnittsberegning eller kortere hviletid mellom arbeidsøktene er blant virkemidlene som benyttes. Det å få til slike avtaler lokalt i virksomhetene byr sjelden på problemer, er svaret fra arbeidsgiverne.

- Konklusjonene er egentlig ikke veldig overraskende. For til tross for at både høyresida og enkelte arbeidsgiverorganisasjoner de siste årene har brukt mye tid på å beskrive det de kaller en «en foreldet og lite fleksibel arbeidsmiljølov» og «stivbente fagforeninger», så har vi hele tiden visst at sannheten er en helt annen. Dagens arbeidsmiljølov er fleksibel. Det handler bare om å ta fleksibiliteten i bruk, sier Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat.

Hun er også tilfreds med at rapporten beskriver en likeverdighet mellom partene.

- Slik må det være. Samspillet i arbeidslivet er ikke tjent med en maktforskyving i retning arbeidsgiver. Dette er også et argument for å beholde ordningen med godkjenning sentralt, der det er nødvendig.

Men der arbeidsgiverne er tilfreds med hvordan loven praktiseres, er de mindre fornøyd med den økonomiske kompensasjonen de må ut med for å få til avtalene.

Det er jo forståelig at de mener det. Men vårt syn er at ubekvem arbeidstid skal kompenseres. For folk flest handler dette om å gi bort fritid. Ordninger i yttergrensen må ikke bli det normale, mener hun