Tidligpensjonsordningene i dag er greie nok, men når alderspensjon slår inn blir pensjonen så lav at det er umulig å leve av den. Vedtaket i Stortinget blir i realiteten en tvang til å jobbe utover dagens særaldersgrenser for å sikre god nok pensjon.

- Dette er det siste i en rekke angrep på særaldersgrensene fra regjeringen og støttepartiet FrP.  Prosessen har grunnlag i avtalen om ny offentlig tjenestepensjon som ble inngått i 2018. I denne avtalen lovte regjeringen å forhandle videre om nye, varige løsninger for de som i dag har en stilling med særaldersgrense. Det løftet har ikke regjeringen holdt, mener LO Stat-lederen.

De som i dag omfattes av særaldersgrenser er blant annet helsefagarbeidere, sykepleiere, renholdere, vernepleiere, ansatte i brann- og redningstjenester, politifolk, fengselsansatte, ansatte i Forsvaret og flere andre yrkesgrupper. Dette er yrker som preges av tøffe turnuser, tunge løft og krevende arbeidsdager, ofte preget av fysisk og psykisk slitasje eller krav til årvåkenhet og strenge fysiske krav. Lovforslaget innebærer at personer med særaldersgrense 60, 63 eller 65 år får rett til å fortsette i stillingen etter aldersgrensen. Plikten til å gå av fjernes.

Å fjerne plikten uten at de ansatte sikres en pensjon som de kan leve av kan føre til å arbeidstakere blir tvunget til å stå i arbeid lengre enn det som er forsvarlig for utføring av tjenesten og/eller arbeidstakerens egen helse, mener Aas. 

- Jeg noterer meg at Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen lover at ingen skal tape en eneste krone i pensjon. Det løftet tror jeg ikke mye på. Han har rett og slett ikke dekning for å si det. De som går av nå og i nærmeste framtid vil riktig nok ikke tape så mye. Det er spesielt framtidas slitere som rammes av denne lovendringen. Isaksen burde ha kommet tilbake til forhandlingsbordet og sørget for en kompensasjon for bortfallet av pensjon for de som ikke klarer å stå i arbeid utover særaldersgrensene. Det var det de lovet i 2018, sier Aas.