Regjeringen varsler at de i revidert budsjett vil hente 56 milliarder kroner ekstra fra oljefondet i forhold til statsbudsjettet som ble lagt fram i oktober i fjor, noe som raskt førte til at kritiske røster hevet seg.

– Det vil naturligvis komme kritikk mot økt oljepengebruk, fra høyresida i politikken og fra økonomer som er mest opptatt av makrotall. Det er forventet. Men man kan ikke isolert se på summene i budsjettet. Vi befinner oss i en helt spesiell tid, med store utfordringer og høy prisvekst. Da er det rett og slett nødvendig å skyte til litt ekstra, sier Aas.

Han slår fast at det fortsatt er behov for nærlesning av budsjettet for å se detaljene, men overordnet mener han at det er tatt gode grep.

Regjeringen foreslår å kompensere offentlige virksomheter og andre som mottar penger over statsbudsjettet, for den høye pris- og lønnsveksten.

For å bidra til trygghet og stabilitet i Europa er også støtten til Ukraina økt gjennom Nansen-programmet.

Regjeringen foreslår dessuten å øke bevilgningene til kommunene, slik at ukrainske flyktninger blir tatt imot på en god måte.

Sykehus, politi og kommuner foreslås styrket, i tillegg til den varslede kompensasjonen for høy lønns- og prisvekst over hele linja.

Pensjonister med lav inntekt får med regjeringens forslag en skattelette på 1,4 milliarder kroner. Skatteletten vil gi inntil om lag 4 500 kroner lavere skatt for de som har lav pensjon. Dette kommer på toppen av et pensjonsoppgjør på åtte prosent.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med en kvart milliard, og vil styrke barnevernet med omtrent samme sum.

Hvis målet er som de sier, å gjøre hverdagen litt bedre for folk, så er alt dette gode bidrag. Jeg tror ordet «trygghet» er viktig i denne sammenheng. Det er mange der ute som har kjent på bekymring det siste året. Forhåpentligvis vil de få det litt lettere nå, sier Aas.