Alle elsker frontfaget
En streik i staten rokker ikke med frontfagsmodellen. Både tillitsvalgte, statsråder og forskere hyller modellen.
TEKST: Morten Hansen / Anders Hauge-Eltvik, LO Media
FAFO-forsker Kristine Nergaard er ikke veldig bekymra for frontfaget etter streiken i staten i år.
– Jeg tror ikke vi skal overdrive utfordringa etter streiken. Konfliktdimensjonen gjenstår: At gruppene med høyere utdanning i offentlig sektor gjerne vil sammenligne seg med funksjonærene i privat sektor, sier hun.
Nergaard peker på tre spørsmål som gjør det nødvendig med et nytt Holden-utvalg som skal se på frontfaget.
– Utvalget begrunnes med oppgjøret i offentlig sektor, som førte til store streiker. Et annet spørsmål er om frontfaget gir en lønnsutvikling som sikrer konkurranseutsatt industri. Det tredje er forholdet mellom frontfaget og forståelsen av det utvida frontfaget, sier hun.
Hun er sikker på at Holden-utvalget kommer til å diskutere hva som er den riktige lønnsveksten i Norge, når økonomien går bra.
– Det at økonomien går så bra, gjør at det er en grense for hvor mye moderasjon en kan vente, sier hun.
Moderasjon
Fornyings-, kirke- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud understreker at de gikk inn i statsoppgjøret i vår med en moderasjonslinje.
– Da vi gikk inn i oppgjøret var det høy aktivitet og økonomien gikk godt. Men vi så også at det var en periode med stor uro i Europa, og vi visste ikke helt hvordan uroen ville påvirke oss. Men vi så at det var enkelte deler av konkurranseutsatt industri som rapporterte lav inntjening og lav ordretilgang. Og så oppfatta jeg at forventningene var høye, sier hun.
Samtidig er Aasrud klar på at det var uenighet om hvor mye frontfaget egentlig fikk i oppgjøret.
– Vi fikk en diskusjon om hva glidninga kom til å bli. Enkelte mente at den ikke kom til å bli stor. Vi vet fremdeles ikke hva resultatet ble, men da vi i staten gikk inn i oppgjøret, la vi vekt på moderasjon. Det er en målsetning i staten at vi ikke skal være lønnsledende, fastslår hun, samtidig som hun understreker at staten skal rekruttere og beholde høyt kompetente medarbeidere.
- Frontfaget må holde igjen
Tone Rønoldtangen påpeker at det ikke de ansatte i staten som skal ta ansvaret for at det går dårlig med Hellas og Spania.
- Vi må forholde oss til lønnsnivået i Norge. Det er frontfaget som må holde igjen. Vi stoler på at Arve Bakke i Fellesforbundet gjør jobben, sier Rønoldtangen.
Hun mener Lars Haukaas, administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, er på ville veier når han mener frontfaget skal være et tak for lønnsoppgjøret.
- Frontfaget er verken gulv eller tak. Frontfaget skal være et gjennomsnitt som vi andre forholder oss til, sier Rønoldtangen.
Hun fastslår at hun er like mye for modellen som resten av arbeidslivet. Men forutsetningen er at arbeidstakerne i staten kan sammenlikne seg med industrien.
- Skal frontfaget ha troverdighet, må de statsansatte kjenne seg igjen. Vi kan ikke godta et frontfag som bare omfatter arbeiderne. Vi må ha en vekting med funksjonærene, sier Rønoldtangen.
Hun konstaterer at det var dette prinsippet som førte til den første streiken i staten på 28 år.
- Det som fikk begeret til å flyte over, var ikke sukkerbiten til kaffen – som NRK sa, eller knapper og glansbilder, som Fri Fagbevegelse skrev. Vektingen er et viktig prinsipp for oss. Det vil det også komme til å være. Dessverre har ikke Arve Bakke kontroll på funksjonærene og lederne i industrien. Det er deres lønnsvekst som skaper usikkerheten ved frontfaget, sier Rønoldtangen.
- Forhandlerne har stort ansvar
Arve Bakke, Fellesforbundets leder, vil gjerne gjøre noe med funksjonærproblematikken.
- Hvor lenge tror dere at fellesforbundet vil finne seg i at glidningen til funksjonærene er så mye høyere enn hos arbeiderne, spør Bakke.
Han konstaterer at det hviler et stort ansvar på de som har ansvaret for å forhandle fram frontfaget. Forhandlingsdelegasjonene må klare å se helheten.
- En klubbleder i en offshorebedrift i oljeindustrien, må klare å se utfordringene til en konkurranseutsatt bedrift i fastlands-Norge. Man skal leve med og leve av forhandlingsresultatet, sier Bakke.
Han mener viljen til å finne løsninger er den viktigste grunnen til at det bare har vært tre store konflikter etter krigen.
- Forhandlingsdelegasjonene har ikke skjemt ut medlemmene sine. Begge parter gjør sitt ytterste. Det gjør de fordi de vet at etter en konflikt vil det være bedrifter som ikke lenger er der, sier Bakke.
Forbundslederen mener alle i Norge må være klar over at noen må betale om kostnadsnivået i Norge blir for høyt. Derfor mener han diskusjonen rundt frontfaget er viktig.
- Det norske kostnadsbildet er vi alle med på å skape. Skikker ikke det norske samfunnet seg, er det medlemmene i blant annet Fellesforbundet – som jobber i konkurranseutsatte bedrifter - som må betale regningen. Og den betaler de ved å miste jobben, sier Bakke.
Høy organisasjonsgrad - en forutsetning
Men selv om det er enighet om frontfaget, blir modellen truet. Bakke fastslår at høy organiseringsgrad er en forutsetning. Innleid arbeidskraft, mener han, er med på å undergrave hele ordningen.
- Når jeg ser innslaget av leie-folk i verkstedindustrien, blir jeg bekymret. Det er så stort, at bedriftene vil kunne holde produksjonen i gang selv med en konflikt. Se for dere bildene der medlemmene i Fellesforbundet er ut i streik, mens bedriften holder produksjonen i gang, sier Bakke, som mener frontfaget mister troverdighet når virkningen av en konflikt forsvinner.
Han mener det er flere faktorer som må være på plass for at frontfaget skal fungere: En velfylt streikekasse, organisasjoner med troverdighet på begge sider av bordet, og et godt forhold til motparten.
- Gjensidig respekt og tillit er fundamentalt. Vi kan diskutere og være uenige, men det må være god kjemi mellom de som forhandle. Dessuten må vi aldri, aldri, aldri, prøve å lure hverandre, understreker Bakke.
(aktuell.no:) Flere saker fra Kartellkonferansen