Advarer mot Høyres blåkopi
Wegard Harsvik lanserte i dag debattboka "Blåkopi", som viser hvordan Høyre i Norge retorisk kopierer sitt svenske søsterparti. Kopieringen er slående på områder som arbeidsliv, skole, helse og velferd. Harsvik advarer mot politikken bak retorikken. - Høyres mål er et helt annerledes samfunn. Høstens valg blir derfor et avgjørende retningsvalg, mener han.
Lederen av Fagforbundets samfunnsavdeling forteller at han var en av dem som la merke til hvordan Erna Solberg og Fredrik Reinfeldt brukte den samme retorikken. Men det var først under arbeidet med boka han innså at Moderaterna og Høyre var retoriske tvillinger.
- Det er nesten parodisk hvor lik retorikken er. I Sverige har vi siden 2006 sett hva politikken ble. Det er ingen grunn til å tro at noe annet vil skje i Norge, mener han.
Harsvik tviler ikke på hvordan Norge kommer til å se ut etter noen år med Høyrestyre.
- Vi trenger ingen glasskule, svaret finnes i Sverige, mener Harsvik. Der har det, mer enn i Norge, vært lagt til rette for multinasjonale selskaper innenfor skole, helse og omsorg. I svenske medier har den ene skandalen etter den andre blitt avslørt. Blant annet har selskapet Carema pålagt sine ansatte på sykehjem å veie bleiene de eldre bruker, ”for å sikre at bleienes fulle kapasitet blir utnyttet”, som det heter.
Denne skandalen er dessverre ikke enestående. I kjølvannet av avsløringen av Carema har skandalene kommet på løpende bånd utover vinteren 2011 og 2012. Norske medier har i liten grad skrevet om det. - Vi ser derimot at de samme selskapene vinner anbud og får tillit i høyrestyrte kommuner, som i Oslo, sier han til Fagforbundets nettsted.
Internasjonalt skiller den svenske høyrepolitikken seg ut, med en sjenerøs finansiering fra det offentlige og en lav grad av regulering. Dagens Industri, det svenske svaret på Dagens Næringsliv, beskriver det som en gullgruve for omsorgsselskapene. Sverige har gått fra å ha et offentlig monopol til å bli et av verdens mest uregulerte markeder, kan avisa fortelle. Og følger man pengestrømmen ender den gjerne hos en styrtrik investor i et annet land.
Men hvordan vinner man valg ved å angripe velferdsstaten? En del av svaret ligger i den politiske retorikken, mener Harsvik.
I boka viser han hvordan høyresida la om språkbruken. En strategi som ikke ble oppfunnet i Sverige, men i USA under Bush og deretter adoptert av høyrepartier i flere europeiske land.
- Strategien lyktes i Sverige. Nå prøver de seg med samme oppskrift i Norge. Vår fordel er at vi ser hva slags resultater svenskene har fått, med en borgerlig regjering i seks år, fastslår Harsvik.
Arbeidsløsheten i Sverige øker mest i hele Europa. Særlig rammer dette ungdom. Samtidig øker presset på syke og arbeidsløse. Retten til trygd og sykepenger er kraftig strammet inn, og bare hver tredje svenske har nå rett til ledighetstrygd. Bare i 2010 fikk en kvart million svensker sykepengene sine inndratt av trygdekontoret, og beskjed om å komme seg ut i arbeid.
- I Sverige er det mange eksempler på en ny og langt hardere tone enn vi er vant til i Norden. Vi ser at Høyre og de andre partiene i Norge varsler en omlegging av skatte- og trygdesystemet. I Sverige ser vi at de har gitt store skattekutt til dem som er i jobb, mens de som faller utenfor har fått det tøffere. Dette er resultatet av en ønsket utvikling, fastslår Harsvik.
Fagbevegelsen har også fått trangere kår, medlemstallet går ned, samtidig som det er mer bruk for fagbevegelsen enn noen gang, mener han.
- Det er ikke lenger siden enn 2009 at Høyre, midt i valgkampen, la fram en liste der det stod hvem som skulle miste makt og innflytelse, dersom høyresiden vant valget. Øverst på den lista stod LO. Det er ingen grunn til å tro at verken politikken eller resultatene av politikken blir annerledes med høyrepartiene ved roret i Norge. Som Erna Solberg sier det: ”Folk vil merke forskjellene, ikke fra første dag, men betydelig i løpet av en fireårsperiode”.
- Jeg mener at spørsmålet norske velgere må stille seg er: Vil VI ha det sånn? Vil vi ha et helt annerledes samfunn? sier Wegard Harsvik.
Boka er gitt ut på forlaget Res Publica og kan bestilles her: