TBU-tall med strekk i laget
De foreløpige tallene fra det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) viser at staten dro ifra i 2023, og ser ut til å bryte frontfagsrammen. - Dette er ikke hele sannheten. Det er viktig å se bak tallene, sier LO Stat-leder Egil André Aas.
TBU-rapporten er kanskje det viktigste grunnlagsdokumentet for lønnsoppgjørene. Tallene legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.
TBU lager vanligvis to rapporter som danner grunnlaget for tariffoppgjørene. Én rapport blir laget i god tid før lønnsoppgjørene, og en endelig utgave i slutten av mars/begynnelsen av april.
Årslønnsveksten fra 2022 til 2023 i industrien samlet i NHO-området er foreløpig beregnet til 4,8 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 5,2 prosent ved mellomoppgjøret i 2023. Årslønnsveksten er foreløpig beregnet til 5,0 prosent for industriarbeidere og til 4,0 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter.
Årslønnsveksten fra 2022 til 2023 i Virke-bedrifter i varehandelen er foreløpig beregnet til 3,9 prosent. I finanstjenester er årslønnsveksten foreløpig beregnet til 4,4 prosent. I helseforetakene i Spekter-bedrifter er årslønnsveksten foreløpig beregnet til 5,8 prosent og i øvrige Spekter-bedrifter 5,4 prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten foreløpig beregnet til 6,4 prosent. For ansatte i kommunene er årslønnsveksten beregnet til 5,6 prosent.
- Det kan se ut som om statsansatte har dratt veldig ifra i fjor, men det er noen faktorer som er viktig å ha med seg. Krigen i Ukraina har ført til både oppbemanning og høy aktivitet i Forsvaret, noe som er et resultat av politiske prioriteringer, og ikke tariffoppgjøret. Økningen i årsverk og aktivitet i Forsvaret sendte alene totalen opp med 0,5 prosent, sier Egil André Aas, leder i LO Stat.
Samtidig er det en annen utvikling som påvirker tallene, og som bekymrer Aas.
- Fjoråret endte jo med et stort sentralt tillegg på vår avtale, noe vi kjempet for, og som egentlig skal sørge for at vi har bedre kontroll på lønnsveksten. Men i staten har vi altså to avtaler, og det viser seg at man ute i virksomhetene har skutt til midler fra driftsbudsjettet, noe som selvfølgelig drar opp sluttsummen. Det er en utvikling vi har advart mot, nettopp fordi denne måten å gjøre det på legger press på frontfagsrammen.
Tallknuserne får nå oppgaven med å gå grundigere inn i tallene, før en mer nøyaktig rapport foreligger senere i vår.
Aas sier det er for tidlig å forskuttere detaljene i LO Stats krav i oppgjøret, det er LO Stats forhandlingsutvalg som vedtar krav, men han er klar på en ting:
- Vi kommer til å kreve reallønnsvekst for våre medlemmer i år også. De lever i den samme dyrtida som andre. Men det blir viktigere enn noen gang å ha en helhetlig tankegang, konstaterer han.
Lise Olsen, nestleder i LO Stat og forhandlingsleder i Spekter-oppgjøret, kommenterer TBU-rapporten slik:
- Tallene viser at frontfagsmodellen virker over tid i Spekter-området. Lønnsveksten for våre medlemmer ligger omtrent på prisveksten.
