TEKST OG FOTO: Morten Hansen, LO Media.
Saken, med flere detaljer på www.aktuell.no

Før det skjer, har deler av industrien framforhandlet sine tariffavtaler. Disse oppgjørene legger føringer for de andre tariffoppgjørene i Norge, og kalles frontfaget.

LO Stat mener det ikke er noe alternativ til frontfaget. Samtidig skaper modellen, som har eksistert siden 1966, noen utfordringer. En av utfordringene er en todeling av industrien.

Oljerelatert industri har stor lønnsomhet og muligheter til kraftig lønnsvekst, mens tradisjonell industri i større grad sliter. I fjorårets oppgjør førte det til at industrien fikk en høyere lønnsvekst enn det som man var enige om i de sentrale forhandlingene.

– Vi kan ikke bare ta hensyn til oljeindustrien. Vi skal ha en industri etter oljeindustrien også. Derfor må vi ta hensyn til all industri når vi andre starter å forhandle, sier Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat.

Frontfaget

Hun har ingen problemer med at industrien lønnsmessig holder igjen resten av arbeidslivet.

– Hele meningen med frontfaget er at de skal holde igjen. Er det urettferdig at vi blant annet følger den landbaserte industrien, når det ville vært en fordel å fulgt andre deler av industrien? Nei. Vi gjør det i ren og skjær egeninteresse. Lar vi lønnsveksten løpe løpsk, vil vi få det igjen med blant annet høyere arbeidsledighet og større forskjeller, fastslår Rønoldtangen.

De statsansattes topptillitsvalgt tror heller ikke at lønnsveksten, uten frontfagsmodellen, hadde vært særlig bedre for de statsansatte.

– Frontfaget forplikter begge veier. Den gjør at de statsansatte heller ikke kan få forholdsmessig mye mindre enn industrien. Det kan hende det er en fordel. Jeg tror det kan være vanskeligere å få penger ut av finansminister Sigbjørn Johnsen, enn av NHO-direktør John G. Bernander, sier Rønoldtangen.

Funksjonærene

I LO Stat er man imidlertid mer bekymret for at funksjonærene i industrien har henter ut mer lønnsvekst enn industriarbeideren.

– Der er den største utfordringen for frontfaget, sier Eivind Gran, nestleder i LO Stat og forhandlingsleder for Spekter-området.

– Det er vanskelig å akseptere at funksjonæren i etasjen over verkstedet, henter ut 4,5 prosent, mens han på gulvet henter 3 prosent. Det er vanskelig for de som jobber i industrien, og som får høre at de må vise moderasjon på grunn av konkurranseevnen. Og det er vanskelig å akseptere for de som skal følge industriens oppgjør, sier Gran.

Likelønn

De siste oppgjørene har likelønn vært sentralt. Det vil det bli også i år. Fire av LOs fem krav omhandler likelønn. LO Stat har forskjellige måter å angripe problematikken.

– I Spekter er problematikken rundt likelønn like mye et spørsmål om lavlønn. Det er mange flere kvinner på lavlønn her enn i staten. I spekterområdet er det generelt små forskjeller i lønnen til kvinner og menn. Unntaket helseforetakene, hvor det er til dels drøy avstand. Der er det yrkesgrupper som er veldig kvinne- og mannsdominerte. Og hvor vi ser det på lønna. Det er et mye større strukturproblem i helseforetakene enn i resten av Spekter, sier Gran.

Rønoldtangen mener staten er et godt eksempel på at det hjelper å legge vekt på likelønn over tid. Gjennomsnittlig kvinnelønn ligger på 85 prosent av mannslønn i Norge.

I staten er tilstanden bedre.

– Lønnsgapet er mindre i staten enn i det private. Kvinner tjener mellom 93 og 98 prosent av det menn tjener. Det betyr imidlertid ikke at vi kan slappe av. Dette må følges opp kontinuerlig. Slipper vi fokus, vet vi at det endrer seg rask, sier Rønoldtangen.

Utfordringer

Toppledelsen i LO Stat ser ikke for seg noen spesielle utfordringer i årets oppgjør. Den største spenningen er knyttet til hvor store de økonomiske rammene blir. Noen skjær i sjøen finnes likevel.

Et av problemene er ubekvemstilleggene – tillegg for blant annet helg og kveld. Disse har ikke vært justert på lang tid.

– Vår utfordring er at det stort sett er menn som får disse tilleggene. Det gir oss problemer i forhold til likelønnsproblematikken, sier Rønoldtangen.

I tillegg kan bruken av vikarbyrå bli et tema i årets oppgjør. Selv om det også i staten, i likhet med privat sektor, er problemer knyttet til vikarbruk, er problemstillingene forskjellige.

– I staten er den utstrakte bruken av midlertidig ansatte et vel så stort problem, sier Rønoldtangen.

Også Gran tror temaet kan skape utfordringer i oppgjøret.

– Med tanke på de utfordringene vi har i helsesektoren kan vi få noen interessante diskusjoner med Spekter. Men det avhenger av hva som skjer i frontfaget, og om det der legges opp til kraftige regulering av bemanningsbransjen, sier Gran.

Han synes det er for tidlig å spå hvordan årets oppgjør blir. LO Stat-nestlederen kan foreløpig ikke se noe som skulle tilsi at årets forhandlinger blir ekstraordinære.

– Men det er jo ikke sånn at oppgjørene blir enklere jo mindre de blir. Det har jeg ingen erfaringer med, fastslår Gran.