LO Stat-lederen har akkurat lagt bak seg en lang og utmattende meklingsrunde i statsoppgjøret, og selv om det fortsatt gjenstår en uravstemning over resultatet, så tar han seg tid til noen refleksjoner.

-Det er jo vanligvis slik at vi i forhandlingsledelsen er de som fronter LO Stat i forhandlinger og meklinger. Og slik blir det vel gjerne, men vi hadde ikke kunne gjort denne jobben uten baklandet vårt, sier Aas.

Det er hans første hovedoppgjør, og han legger ikke skjul på at han kjente godt på tyngden av ansvaret underveis.

-Mens vi sitter hos Riksmekleren og haler og drar i tekst og tall, så vet jeg at det også står lokale tillitsvalgte oppe i Trondheim eller i Oslo og gjør klar streikevester, plakater og løpesedler for de 4000 som skulle streike hvis det ble nødvendig. Og jeg vet at det sitter medlemmer som kanskje for første gang er plukket ut til å streike på vegne av sitt forbund og LO Stat, og kanskje er litt nervøs. Men også motiverte og kampklare. Det er en god støtte å ha når ting låser seg og alt virker håpløst, sier han.

I det samme baklandet befinner det seg også et forhandlingsutvalg bestående av representanter for forbundene i LO Stat, som til syvende og sist må ta de vanskelige avgjørelsene -og både tillitsvalgte og ansatte i LO Stat.

-Poenget mitt er at jeg ikke er alene. Jeg har dyktige rådgivere med meg. I forhandlingsutvalget sitter det folk med mye rutine og det er uten unntak gode diskusjoner før avgjørelser tas. Det gir oss styrke å vite at vi er en del av et stort apparat. Jeg syns man skal strebe mot å finne en forhandlingsløsning, og ikke ty til streikevåpenet for lett, men av og til er det umulig å finne en løsning, og da blir det konflikt. Da er det viktig for meg å vite at vi har dette baklandet, med alle disse folka, som er beredt til å ta kampen, sier Aas.

Dagen etter at meklingen endte med enighet for alle hovedsammenslutningene er Aas også opptatt av å framheve samarbeidet i «Troikaen» LO Stat, YS Stat og Unio.

-Vi opplever en motpart som kjører tøft og som vil ha store endringer, som vi mener ikke er til det beste for våre medlemmer. At vi tre sammenslutningene samarbeider så godt, betyr mye. Selvfølgelig har også vi ulike prioriteringer i noen saker, men i det store og hele har vi klart å finne løsninger som vi kan stille oss bak. Hver for oss hadde vi neppe oppnådd det vi gjorde. Det er en viktig erkjennelse å ha med videre, konstaterer LO Stat-lederen.