Hvorfor må det være så hemmelig?
Meklingen i statsoppgjøret nærmer seg fristen ved midnatt i dag. Det jobbes intenst for å finne en løsning. 2000 medlemmer i LO Stats forbund forbereder seg på konflikt fra fredag morgen. Og ingen av dem vet hva som foregår inne hos Riksmekleren. Frustrerende? Sikkert. Men det er gode grunner til at det må være slik.
Grunnen til den dørgende stillheten finner du i bestemmelsene om taushetsplikt i arbeidstvistloven, paragraf 23. Loven gjelder også for meklinger etter tjenestetvistloven, altså både for kommuneansatte og statsansatte som omfattes av mekling nå.
Når det er mekling, så blir arbeidsgivernes og arbeidstakernes representanter i lønnsforhandlinger, såvel som Riksmeklerens representanter og myndigheter, pålagt taushet om meklingen. Dette skjer fra de møtes hos Riksmekleren, etter brudd i ordinære lønnsforhandlinger. For LO Stat skjedde det da de troppet opp hos Riksmekleren 2. mai.
Fra da av er det Riksmekleren som uttaler seg om situasjonen, helt til det blir en løsning, enighet eller brudd.
Årsaken til den absolutte taushetsplikten er nettopp at partene skal kunne ha tillit til at det som forhandles under mekling forblir fortrolig.
Riksmeklerens oppgave er å jobbe for å unngå streik.
“Taushetsplikten bør etter meklingsinstitusjonens syn håndheves effektivt, da slike utspill umiddelbart kan sette meklingen i fare, og derved vanskeliggjøre mulighetene for å finne frem til en minnelig løsning som sikrer arbeidsfreden.” skriver Riksmekleren på sine nettsider.
Eller for å si det som folk flest ville sagt det: -Sladrer vi om det som skjer hos Riksmekleren, kan det hele gå i dass, og vi får en streik som ingen ville ha.
Det er også derfor media står på gangen og må nøye seg med korte uttalelser uten særlig substans fra Riksmekleren utover kvelden.
Taushetsplikten under meklingen gjelder alle som har adgang til meklingsmøtene. Det inkluderer også de som opptrer på vegne av parter, eller som rådgivere for parter i meklingen, samt meklingsinstitusjonens medarbeidere. Altså alle de som har adgang til opplysningene som deles i meklingene. Taushetsplikten er nemlig ikke begrenset til meklingsmøtene.
Taushetsplikten omfatter alle typer meklingsaktiviteter fra første kontakt, til meklingen er avsluttet. Det vil si alt som ble sagt og delt fra 2. mai i år for vår del. Taushetsplikten omfatter alle som har deltatt i meklingen uansett hvor lenge de har deltatt i meklingen eller på hvilken måte, enten det er ved fysisk tilstedeværelse i meklingslokalene eller for eksempel på telefon eller elektronisk kommunikasjon.