Hovedavtalen er kalt arbeidslivets grunnlov og inneholder de grunnleggende spillereglene i arbeidslivet. Hovedformålet med avtalen er å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer. 

I staten utløp dagens avtale egentlig ved nyttår 2020-2021. Pandemien førte til at det var umulig å gå inn i nye forhandlinger. Derfor ble avtalen først forlenget til utgangen av mars, og ble så ytterlig forlenget to ganger, sist til utgangen av september.

Nå har partene i staten blitt enige om å videreføre dagens avtale til utgangen av 2022, med oppstart av forhandlinger i desember 2022. Det er enighet om at partene frem til utløpet av avtalen skal ha en prosess som forbereder gode forhandlinger.

Det er skifte av regjering og planer om en tillitsreform i offentlig sektor som er hovedårsaken til utsettelsen nå.

- Vi får en ny regjering og dermed også en ny arbeidsgiver for de statsansatte. Det er ikke hensiktsmessig at disse forhandlingene kjøres mens vi har et forretningsministerium. Den avtroppende regjeringen har da også sagt at de ikke skal fatte noen omstridte vedtak eller viktige politiske vedtak i denne overgangsperioden. Derfor er det etter vår mening klokt å vente, sier LO Stat-leder Egil André Aas.

Han peker også på det faktum at det nye stortingsflertallet har varslet en tillitsreform i offentlig sektor som en av sine prioriterte saker. Det vil måtte få konsekvenser også for Hovedavtalen.

- Vi må ha det med oss inn i forhandlingene. Vi må derfor gi den nye regjeringen tid til å områ seg før vi forhandler om en avtale som med stor sannsynlighet vil måtte ta hensyn til en slik reform.

Aas er ikke bekymret for at dagens avtale ikke vil fungere ett år til.

- Naturligvis vil en avtale av denne typen trenge oppdateringer med jevne mellomrom, men det er ingen krise at vi ikke forhandler nå. Det viktigste er at Hovedavtalen benyttes på en god måte mellom partene, kanskje spesielt ute i virksomhetene.