Det er ikke mens orkanen raser man bør sette seg ned og diskutere hvilken vei skuta skal føres. Vi har noen som er ansvarlige for kriseberedskapen, og det er en god regel at vi følger dem. I stort ser det ut som om nordmenn aksepterer dette. Målinger viser at tiltroen til myndighetenes håndtering av krisen er sterk. Folk deltar i den store dugnaden. 
Heldigvis ser vi at det meste virker slik det skal. Tross et nedlukket samfunn, og når dette skrives -nesten 300.000 arbeidsledige. Dette er takket være samfunnsmodellen vår, takket være at vi har økonomiske midler til å dempe skadevirkningene og ikke minst er det takket være at vi fortsatt har staten. Staten er garantisten for at samfunnet fungerer, i fred, krise og krig. Når krisen nå er over oss, ser vi at sentrale og lokale systemer virker. Det oppdages svakheter, og noe må justeres underveis, men totalbildet er at tannhjulene i denne store maskinen virker slik de skal.
At offentlig sektor leverer under krisen er dessverre ingen selvfølge. Jeg skal ikke bruke mye tid og energi akkurat nå på å trekke fram virkningene av New Public Management, ABE-reform og de blinde ostehøvelkuttene vi har sett i staten og resten av offentlig sektor de siste årene. Men jeg er ikke i tvil om at markedstenkning, tellesyke og uprioriterte og flate kutt har svekket offentlig sektors evne til å møte en krise av disse dimensjonene. Folkehelseinstituttet nedbemannet for eksempel med 223 ansatte fra 2015 til 2018. Over 20 av disse jobbet med smittevern. På samme måte må et underbemannet NAV håndtere en sjokkartet stigning i arbeidsledigheten.
Men det er ikke slike ting FHI-ansatte og de andre i offentlig sektor tenker på akkurat nå. Nå går de på jobb, står i frontlinja og gjør det som må til. Det gjør meg sterk i troen på at vi kommer til å vinne denne kampen. Og at vi vinner den sammen. 
LO Stat har, i godt samarbeid med Spekter, det siste året løfta fram den norske modellen. Nå ser vi verdien av den også når en dyptgripende krise rammer hele samfunnet. Vi har evne å samarbeide – og vi har mekanismer for godt samarbeid. I disse tider er dette en valuta som er sterkere enn den norske krona. Når historien skal skrives om Norge i Koronaens tid, vil partsamarbeidet bli trukket fram som noe viktig og bra.
Ved å stå sammen skal vi komme oss gjennom også denne krisen. Vi får en svekket økonomi, vi får en hardt rammet privat sektor og en hardt prøvet offentlig sektor. Men vi skal sørge for å få et styrket samfunn – fordi vi ser verdien av samhold og samarbeid, selv om det helst bør skje med litt avstand mellom oss de neste månedene. 
Ta vare på hverandre!