De foreløpige tallene fra det Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene viser strekk i laget. Den anslåtte frontfagsrammen i fjor på 4,4 prosent sprakk i flere forhandlingsområder. I industrien havnet man på 5,1 prosent, men også i staten, i Spekter (utenom helseforetakene) og i kommunene havnet man over.

Tallene for staten viser at årslønnsveksten i fjor var på 4,8 prosent, altså 0,4 prosent over den anslåtte frontfagsrammen.

-Det er alltid forklaringer på hvorfor slikt skjer, og dette er bildet av et enkeltår. Men ulik lønnsutvikling mellom tariffområdene er uheldig.  Så er det også slik at tallene viser at forskjellene er små over tid. Frontfagsmodellen har tjent Norge godt, og målet må være at vi klarer å opprettholde en koordinert lønnsdannelse. Det er til alles fordel. Ingen er tjent med at vi får en lønnsspiral som blant annet kan føre til at konkurranseutsatt sektor sliter og at inflasjonen øker, sier Elisabeth Steen Onshus, leder i LO Stat.

Forklaringen på avviket i staten er først og fremst en økning i faste og variable tillegg, som kan knyttes til ubekvem arbeidstid.

For de andre områdene viser tallene at årslønnsveksten er beregnet til 4,4 prosent i Virke-bedrifter i varehandelen, 4,5 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene, 4,3 prosent i helseforetakene og 4,6 prosent for ansatte i kommunene.

TBU-rapporten er kanskje det viktigste grunnlagsdokumentet for lønnsoppgjørene. Tallene legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.

TBU lager vanligvis to rapporter hvert år. Én foreløpig rapport blir laget før lønnsoppgjørene og en endelig utgave etter at tariffoppgjørene er gjennomført.