Hurtiglenker

Søk

Du er her:

  • Forsiden
  • Et mareritt av en regjeringsdrøm!

Et mareritt av en regjeringsdrøm!

Ernas drøm har gått i oppfyllelse: En høyretung flertallsregjering er på plass. Den er politisk helt dominert av to blå partier som setter de små og en gang sentrumsliberale småpartiene helt i skyggen.

KOMMENTAR AV: Egil André Aas, leder av LO Stat

Høyre og FrP som regjeringsradarpar er vi blitt smertelig kjent med i mer enn fem år. Venstre som regjeringsjunior i et år har vi knapt lagt merke til, og i hvert fall ikke som et modererende motstykke mot de enda blåere. Kristelig folkeparti valgte blått og belastende, der de kunne valgt rødt og riktig. Med regjeringsplattformen fra Granavolden som felles styringsgrunnlag venter vi ikke å se stort til verken de grønne eller gule i politikken – eller på meningsmålingene. Vi går blå tider i møte.

Fellesskap farvel

Vi må få lov til å være litt krasse, også mot partier som har mye bra i programmene, men synes å ha lagt igjen prinsipper til fordel for taburetter. For store deler av samfunnet innebar forhandlingene på Hadeland enda et ‘ha det!’ til solidariske prinsipper, til en styring av samfunnet der fellesskapet beste – og ikke de best skodde – settes først.

Norges nye firerbande – de fire regjeringspartilederne Erna og Siv, Trine og Olaug – skal styre etter en felles politisk plattform. Et politisk minste felles multiplum på 108 sider og nærmere 40 000 ord. Her finnes både fellesskap og frihet; tillit og trygghet; sikkerhet og styring, verdier og valgfrihet. Og samhold (1 gang!), men ingen solidaritet.

Men hvilket fellesskap? Hvilken frihet – for hvem? Hvilken styring – av hva? Hvilken valgfrihet – når det kommer til stykket?

Abortloven overskygget det meste i media, selv om det ikke vies stor plass i det endelige dokumentet. Endringer i abortloven var det tvilsomme trikset statsministeren spilte for få flertallsregjeringen på plass. Ikke bare var dette røykteppet Ropstad trengte for å få flertall for å vende høyre om, det ble en lynavleder for andre politiske grep som har fått mindre oppmerksomhet, og dermed – enn så lenge – mindre motbør.

Erna Solberg har ikke hatt til hensikt å endre abortloven, selv om vel også dét prinsippet hadde blitt ofret, hadde det vært nødvendig for å sikre flertall for den egentlige politiske agendaen til henne og høyresida: For det de vil, er å endre Norge, den norske modellen – det solidariske norske samfunnet. Vårt, folkets samfunn, tuftet på arbeidsfolks harde kamp for fellesskap og frihet, tillit og trygghet, samhold og samfunnsstyring – verdier av moralsk og ikke monetær art – i langt mer enn et hundreår.

Gjennom sin første stortingsperiode har Solbergs regjering hogd hardt på denne modellen, dette samfunnet. Vi merker ennå bare så vidt følgene. Med stortingsflertall i inneværende periode vil vi se høyere tempo, større skader. Reformer som vil være skadelige, i verste fall ødeleggende; endringer som uansett vil være krevende å få reversert – om det overhodet vil la seg gjøre.

Storesøstrene styrer

En kunne selvsagt blitt forledet til å forvente at Granavolden-dokumentet ville bli en blå-grønn-gul plattform som en til nød kunne leve med – til neste valg og rett kurs. Men her har verken Venstres sosialliberale eller KrFs kristeligdemokratiske prinsipper fått prege politikken i nevneverdig grad, og slett ikke på områder der kampen for framtidas Norge virkelig vil stå. De har fått tre statsråder hver. Men hvem sitter med de tunge departementene – der politikk formes og utøves, der samfunnet styres og endres? Jo, storesøstrene. De opprinnelige høyrepartiene.

Plattformen inneholder stort og smått; fra statsapparat til sjømannskirker, fra særaldersgrenser til skytjenester; her er pensjon og pelsdyr; trepartssamarbeid og tobakksstrategi; utenrikspolitikk og utmarksforvaltning. Her er det noe for de fleste! Desto vanskeligere blir det å skjære gjennom, se essensen – og hva summen av de tunge grepene innebærer; mellom detaljene, og bak atskillige (rett skal være rett), isolert sett vettuge tiltak.

Det er ingen fristende fireretters middag kokkene kokte i hop på Hadeland. Vi velger å tro at verken Folkehelseinstituttet eller Helsedirektoratet ville anbefalt dietten vi nå skal settes på: med enda mer konkurranseutsetting, med økte skattekutt for de rike og uprioriterte kutt i velferd for de svake; med flate kutt i offentlig sektor. Konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester som fortsetter med økt styrke. Mindre statlig styring, mer privat profitt. Dårlig for folkehelsen, dårlig for fellesskapet!

Det organiserte arbeidslivet – og arbeidsfolks opparbeidede rettigheter og felles trygghet – svekkes; forskjellene vil fortsette å vokse, ulikhetene setter seg fast. Sunn fornuft må vike for ideologiske prinsipper. Etablerte løsninger skal erstattes av uprøvde eksperimenter. Arbeidstakere oppmuntres til å forbli uorganiserte, framfor å styrke en av samfunnets bærebjelker – det organiserte arbeidsliv. Mekanismer kastes opp i lufta, mennesker blir prøvekaniner. Koste hva det koste vil – og dét vil det, for oss alle! Dårlig for folk flest, farlig for samhold og solidaritet!

Fagbevegelsens forsvarskamp

Norsk fagbevegelse har spilt en helt avgjørende – og i våre dager nesten ubegripelig – viktig rolle i å kjempe fram den velferdsstaten resten av verden misunner oss. Det hjelper ikke hva Høyre, eller høyresida, sier. Det er som Vømmøl sang: Det e’ itjnå som kjæm tå sæ sjøl! Det tok lang tid å bygge opp det tillitsbaserte trygghetssamfunnet de aller, aller fleste av oss så inderlig gjerne vil føre videre; for vår egen og etterslektas del.

Joda, vi er også med på omstilling og effektivisering. Vi skal bidra til reformer og modernisering. Men ikke for å svekke fellesskapet og staten. Ikke når «avbyråkratisering» betyr svekket styringsevne; når «effektivisering» betyr blinde budsjettkutt, når «reformer» fører til rasering. Fra LO Stat er vi villige til både å tenke høyt og strekke oss langt: Så lenge endringene er fornuftige, når omstilling gjør statlig og offentlig sektor bedre i stand til å løse sine krevende samfunnsoppgaver. Når samfunnet – fellesskapets – bærende strukturer skal bygges og forsterkes, ikke svekkes og demonteres. 

Solberg-regjeringas politiske plattform – og høyresidas politiske praksis – setter mye på spill. Men den norske samfunnsmodellen er ikke noe å gamble med. Den skal ikke settes over styr.

Det blir min og vår oppgave å ha det fokus og den utholdenhet som må til for å motvirke dette. Selv de verste mareritt tar en gang slutt.

LO Stat
Møllergata 10
0179 Oslo

Telefon: 23 06 83 00

lostat@lostat.no

 

 

Innhold:
Stein Erik Syrstad
stein.syrstad@lostat.no

Teknisk:
Heidi Kvalø Engelund
heidi@lomedia.no