-Vi sto langt fra hverandre da vi, Unio og Ys valgte å bryte forhandlingene natt til søndag. Nå får vi hjelp hos Riksmekleren, og han får litt av en jobb, konstaterer Aas.

Det er ikke reell uenighet om størrelsen på potten i årets oppgjør, men utenom det strides partene om mye. Fordeling av pengene sentralt/lokalt, ingen vilje til å prioritere likelønn. Forsøk på å rasere statens lønnssystem og angrep på normalarbeidsdagen.

-For oss er rettferdig lønn et nøkkelbegrep. Mange ansatte i staten har opplevd reallønnsnedgang de siste årene. Staten har ikke vist vilje til å kompensere dette, noe som både overrasker og skuffer meg, sier Aas.

Han mener at staten som arbeidsgiver ofrer helhetstankegangen til fordel for en nærmest ideologisk tvangstanke om at bare all lønnsdannelse skjer lokalt, så vil alle problemer løse seg.

-Statistikken viser jo det motsatte. Store lokale potter gir urettferdig fordeling. Noen får mye, mens andre får smuler. Vi mener at et stort generelt tillegg avtalt sentralt vil gi alle en god lønnsutvikling. Samtidig gir det rom for å ivareta likelønn mellom kvinner og menn og rette opp andre uønskede skjevheter, sier Aas.

Hvis det er en ting han er fornøyd med etter forhandlingene, så er det at samarbeidet både innad i sitt eget forhandlingsutvalg og med YS og Unio har vært godt.

-Samhold gir styrke, noe forhandlingene har vist. Akkurat nå sitter staten og forhandler videre med Akademikerne, som representerer bare en liten del av de statstilsatte. Det syns jeg er merkelig. Det vil iallfall ikke bedre klimaet hvis de nok en gang lager en egen avtale med dem.

Når en mekling innledes, betyr det også at forberedelsene til konflikt intensiveres. Det er fortsatt ikke endelig avklart hvem som eventuelt vil bli tatt ut i konflikt.

-Nå skal vi prøve å bli enige gjennom mekling, det er det som er målet, men vi er også nødt til å forberede medlemmene på at det kan bli streik den 24. mai, sier Aas.