Økt adgang til midlertidige ansettelser er av flere trukket fram som den viktigste årsaken til at en nesten samlet fagbevegelse gjennomfører en politisk streik onsdag 28. januar. Men da LO Stat møtte høring på Stortinget, var det arbeidstidsbestemmelser de konsentrerte seg om. Her er høringssvaret:

Vi viser til notatet som vi har sendt inn. I tillegg viser vi til LOs høringssvar og synspunkter som kom fram i høringen tidligere i dag.

LO Stat er tariffansvarlig i staten og Spekter-området. Det innebærer blant annet at det er vi som håndterer søknader om dispensasjon fra arbeidstidsbestemmelsene innenfor disse to tariffområdene. Vi vil derfor konsentrere innlegget om forslagene til endringer i arbeidstidsbestemmelsene.

Vi vil starte med arbeidsmiljølovens definisjoner av arbeidstid og fritid:

Arbeidstid er den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver.
Arbeidsfri er den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver.

Regjeringen argumenterer med fleksibilitet og frihet for den enkelte når de forsvarer forslagene til endringer. Virkningene av regjeringens forslag er økt adgang til bruk av overtid, økte rammer for gjennomsnittsberegning av arbeidstid og en mer generell åpning for søndagsarbeid. Konsekvensen er at den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver øker, og det betyr nødvendigvis at den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver minker. Forslagene medfører en sterk begrensning i individets frihet da rammene rundt deres arbeidsliv, fritid og lønn blir uforutsigbare.

Arbeidslivet er ikke lagt opp slik at individet selv kan bestemme når det passer best å jobbe. Offentlig sektor for eksempel skal være en tjenesteyter overfor befolkningen. Da må arbeidstiden nødvendigvis tilpasses de brukerne man er satt til å betjene. For eksempel så må en lærer være på skolen når elevene er der, ikke når det passer læreren best. På sykehus er det pasienter hele tiden, 24 timer i døgnet, sju dager i uka hele året. Da må det legges arbeidsplaner som sørger for at det er tilstrekkelig og kvalifisert bemanning tilstede hele tiden. Dersom den enkelte skal få jobbe når en vil og hvor lenge en vil, så medfører det at en annen, enten kollega eller bruker eller begge, ikke får en ordning som er tilpasset seg og sitt behov. Det er de færreste arbeidsplasser som er basert på den enkelte arbeidstakers behov. Både produksjon og tjenesteyting skjer i et fellesskap. Det er innenfor det kollektive arbeidslivet vi må sørge for at den enkelte ikke utsettes for uheldige fysiske og psykiske belastninger. Vi må sørge for at vi ikke skaper A- og B-lag i arbeidslivet: De som orker, og de som ikke orker. De fleste av oss skal holde ut i arbeidslivet i 40-50 år. Vi må derfor ha stramme regler som bidrar til at alle har en plass.

Styrkeforholdet har stor betydning. Den enkelte arbeidstaker har en relativt svak forhandlingsmessig stilling overfor virksomheten. Forslagene innebærer gjennomgående en maktforskyvning i arbeidsgivers favør. Dette tydeliggjøres ved at forslagene er tatt svært godt i mot av arbeidsgiverne, mens arbeidstakernes organisasjoner og regjeringens egne faginstanser, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, er i mot.

Som nevnt innledningsvis så behandler LO Stat dispensasjonssøknader i staten og Spekter. I 2014 behandlet vi ca. 130 søknader i de to områdene til sammen. Dette tallet har vært relativt stabilt i flere år. Mange er gjengangere. Dette er ikke et spesielt stort antall. De fleste klarer altså å gjennomføre driften innenfor dagens regelverk. Det gis vide muligheter innenfor lovens grenser, som arbeidsgiver og lokale tillitsvalgte kan bli enige om. Det er derfor bare de ekstreme arbeidstidsordningene det er snakk om når vi kommer inn i bildet. I staten gis godkjenning etter forhandlinger mellom staten og hovedsammenslutningene. I Spekter-området sendes søknad fra arbeidsgiver til LO Stat via forbundene. Godkjenningene er basert på lokale avtaler og framlagte arbeidsplaner. Det er et krav at søknadene skal inneholde vurderinger av belastninger for arbeidstakerne, kartlegging av sykefravær og sikkerhetsmessige vurderinger. Slike vurderinger skal gjøres i nært samarbeid med tillitsvalgte, vernetjeneste og bedriftshelsetjeneste. Det må også foreligge en faglig begrunnelse for behovet. Det gis dispensasjoner for utvidet daglig arbeidstid, utvidet ukentlig arbeidstid, utvidet overtid, døgnvakter, doble helgevakter, hyppig helg, helge- og nattevakter. Det legges i alle saker avgjørende vekt på at de gis kompenserende hvile og at ordningen er basert på frivillighet fra den enkelte arbeidstaker. Vårt inntrykk er at det gir de lokale tillitsvalgte en trygghet i de lokale forhandlingene, at dispensasjonsadgangen ligger sentralt. Dette er avgjørende for å ivareta likeverdigheten mellom de lokale parter når de skal komme fram til lokal enighet om ønsket ordning.

LO Stat mener dagens lovgivning er fleksibel nok, og vi ser ikke behov for de foreslåtte endringer.