- Den største utfordringen i årets statsoppgjør er at vi har fått en statsråd fra Høyre som øverste sjef for statens arbeidsgiverpolitikk, sa Rønoldtangen i tariffdebatten på LOs representantskapsmøte.

Lønns- og forhandlingssystemet i staten er basert på likelydende, vertikale, landsdekkende  tariffavtaler. Hovedtariffavtalen inneholder felles sosiale bestemmelser for alle arbeidstakere i staten, forankret og fremforhandlet på sentralt nivå.

- Alle statsansatte er i hovedsak omfattet av  samme tariffavtale. Samme sosiale bestemmelser og samme lønnssystem.  Det er viktig for oss å videreføre, sa hun i sin innledning.

I tillegg til å bevare en felles hovedtariffavtale er LO Stat også opptatt av at hoveddelen av lønnstilleggene må tas ut som generelle tillegg samtidig som lønnsforskjeller mellom manns- og kvinneyrker utjevnes.

- Det har til nå vært sterk sentral styring av oppgjørene. Streikeretten ligger sentralt.  Dette har medført liten lønnsspredning, dvs at lønnsforskjellen mellom de som tjener mest og de som tjener minst, er mindre enn i mange andre områder.  Og det har medført at staten er blant de beste i klassen når det gjelder likelønn mellom kvinner og menn, sa hun.

- Men slik vil ikke statsråd Jan Tore Sanner at det skal fortsette. Han ønsker seg et nytt lønnssystem, hvor lokale sjefer skal få større makt, og hvor mer av pengene skal fordeles på individnivå.  Helst skal alt fordeles lokalt. I fredsplikt. For streikeretten skal ikke følge med ut.  Dette vil medføre at de som tjener minst skal få mindre, de som tjener mest skal få mer, la hun til.

- Slik vil ikke vi ha det. Vi ønsker å videreføre et vertikalt lønnssystem som ivaretar likelønn og rettferdig fordeling. Et lønnssystem som er fleksibelt, og med godt rom for lokale tilpasninger, sa hun.

- Min klare melding til Jan Tore Sanner er derfor: Ja til revidering, men nei til rasering.

Naturlig nok kom Rønoldtangen også inn på pensjon i sin innledning. Forrige gang den offentlig tjenestepensjonen ble endret, var i 2009.

De som forhandlet den gang gjorde en god jobb. De sikret slike som meg en bra pensjonsordning .  De som er yngre – født etter 1958 - kommer dårligere ut på grunn av levealdersjusteringen og effektene av den.

Denne utviklingen er hovedårsaken til at vi i LO Stat nå er villig til å sette oss ned ved forhandlingsbordet igjen.  Jeg har sagt helt siden jeg tiltrådte som LO Stat-leder i 2010, at vi skylder de yngre å skaffe også dem en pensjon å leve av uten at de  må jobbe til de er passert 70, sa Rønoldtangen. 

I forslaget til tariffpolitisk uttalelse står det mye godt om likepensjon og sikring gjennom brede pensjonsordninger. Jeg støtter Mona Bjørn (HK) i at ordet "kollektive" må med i teksten. Når LO nå skal ta styring og samordne, er det viktig å samordne oppover og ikke nedover. Innskuddspensjon er ikke et alternativ for offentlig sektor, slo hun fast.