Vi i LO Stat mottok meldingen om Terjes altfor tidlige bortgang med stor sorg. Det er 20 år siden Terje gikk av som LO Stat-leder, og han rakk å gjøre mye etter at han forlot fagbevegelsen. Men han var tillitsvalgt i den beste betydningen av ordet, og var bevisst sine røtter i en bevegelse der han nøt stor respekt. Vi hadde besøk av han på vår julemiddag seinest i desember, og han var hjertelig tilstede og nysgjerrig på det vi driver med i LO Stat for tida.

Terje var leder i LO Stat (tidligere Statstjenestemannskartellet) i ni år, og gjorde en stor jobb for våre forbund og medlemmer, spesielt i fornyelsen av offentlig sektor. Og dermed også i fornyelsen av LO Stat.

Da Terje ble valgt som leder i LO Stat etter Nils Totland sommeren 1990, var han med sine 35 år den yngste LO Stat-lederen i historien. Men ikke fersk som tillitsvalgt. Han hadde sin bakgrunn fra Postverket, dit han ble rekruttert som skoleflink tenåring allerede i 1970. Og han ble også tidlig tillitsvalgt. Først lokalt, deretter sentralt. Fra 1981 til 1987 hadde han verv som sekretær, nestleder og leder i osloavdelingen av Den norske Postorganisasjon. Til LO Stat (tidligere Statstjenestemannskartellet) kom han i 1987, og hadde vervet som kartellsekretær inntil han i juni 1990 ble valgt som leder.

Han hadde stor arbeidskapasitet og gjøv løs på oppgavene i en utfordrende tid. Det skjedde omfattende endringer i offentlig sektor på 90-tallet. I løpet av noen få år ble flere store virksomheter skilt ut fra staten, med Televerket som det første i rekken i 1995. Denne utviklingen var også bakgrunnen for etableringen av Navo (nå Spekter) som ny arbeidsgiverforening i 1993. Terje og LO Stat var en sentral aktør i denne etableringen. Det er nok ikke så ofte at fagbevegelsen har vært fødselshjelper for en arbeidsgiverorganisasjon, men for Terje var det helt naturlig at vi skulle bidra. For han handlet det om å ivareta forbundene og de ansatte, medlemmene våre. Derfor var han opptatt av at vi skulle ha en hånd med på rattet.

Samtidig viste Terje lederskap når LO Stat også måtte endre seg i takt med de store omstillingene. Det ble smertefulle prosesser, ikke minst for lokale tillitsvalgte i både forbund og LO Stat. Terje forsto dette godt, han hadde jo vært i rollen selv. Vi kom ut av det hele på en fin måte. Dagens versjon av LO Stat bærer Terjes stempel på flere vis.

I LO Stat er likevel tarifforhandlinger noe av det viktigste vi driver med. På dette området var han en ener. Han kunne være hard i klypa, men i den tillitsvalgtskolen han hadde gått var det vel så viktig å være redelig og leve etter prinsippet om at et ord er et ord. Han forlangte til gjengjeld alltid det samme av motparten.

Det finnes en historie som karakteriserer Terje som forhandler: Under et møte i forhandlingsutvalget satt LO Stats daværende sjeføkonom og gjorde avanserte beregninger på kalkulatoren sin. Før han rakk å komme fram til svaret, ble han avbrutt av en utålmodig LO Stat-leder som allerede hadde regnet det hele ut i hodet, med desimal-nøyaktighet. Det ga noen fordeler å ha en slik egenskap.

Våren 1997 ble Terje bedt om å gå inn i Thorbjørn Jaglands regjering som statssekretær ved statsministerens kontor. Det ble et kort opphold, siden Arbeiderpartiet tapte valget samme høst. I november var Terje tilbake i LO Stat.

I 1999, etter ni år som LO Stat-leder meddelte han at han ønsket å gå av, og ble etterfulgt av Morten Øye i desember det året. Da startet et nytt kapittel i karrieren, som er beskrevet godt andre steder. Men Terje glemte oss ikke. Distanserte seg aldri fra sin bakgrunn i fagbevegelsen. Tilbakemeldingene fra våre tillitsvalgte, ikke minst de siste 12 årene der han var vegdirektør, er at han var en sjef det gikk an å snakke med. En som nøt respekt, fordi han skjønte hva det innebærer å være tillitsvalgt.

Terje Moe Gustavsen har gått ut av tiden. Men han vil ikke bli glemt i LO Stat.

Vi lyser fred over hans minne.

Egil André Aas, 
Leder i LO Stat