– Vi har fått på plass en god og helhetlig løsning, med en god sosial profil. Den sosiale profilen og totalen er så god at vi anbefaler dette for medlemmene, sier Egil André Aas

 

Hvor godt er forslaget til ny offentlig tjenestepensjon? Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag forteller i dette opptaket.

 

Bærekraftig pensjonsordning.

Det er enighet om en avtale som gir en god livsvarig pensjon og et tidligpensjonstillegg for de som trenger det. Det er enighet om en påslagsmodell der alle år i arbeid skal gi opptjening fra første krone. Den nye ordningen innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 og senere. 

- Vi er godt fornøyd med denne avtalen. Offentlig sektor har gjennom dette fått en god og bærekraftig pensjonsordning som sikrer både de yngste og eldste medlemmene. Helheten i dette er så god at vi kan anbefale dette overfor medlemmene. Resultatet skal forankres hos medlemmene i løpet av våren, sier LOs første nestleder Peggy Hessen Følsvik.

 

Hva betyr ny offentlig tjenestepensjon for deg?  NTLs pensjonsekspert Ingerid Marie Utvik, gir deg i dette opptaket eksempler på ny og gammel ordning.

 

Hva ligger i forslaget til ny offentlig tjenestepensjon? Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag oppsummerer det viktigste i dette opptaket.

 

 

Dette er partene enige om.

• Offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte legges om til livsvarige påslagsordninger, som kommer på toppen av folketrygden.

• Alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening.

• Pensjonen skal som hovedregel tas ut helt eller delvis fra 62 år, og kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

• Den nye ordningene gjelder fra de som er født i 1963 eller senere. De eldre årskullene beholder dagens AFP-ordning og fortsetter å tjene opp i dagens ordning.

• Ordningen innføres fra 2020.

• «Betinget tjenestepensjon» innføres, som skal gi en sikkerhet for pensjonen for de som ikke kvalifiserer til AFP.

• Alle år fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.

• Opptjeningssatsen er på 5,7 prosent for inntekter fra 0 til 12 G og med en tilleggssats på 18,1 prosent for inntekter fra 7,1 til 12 G.

• Opptjeningen samles i en beholdning, som reguleres med lønnsveksten i samfunnet.

• Kvalifikasjonsreglene for ny AFP fases gradvis inn for kullene 1963-1966. For ansatte født i 1967 eller senere er det vanlige kvalifikasjonsregler for AFP, altså innenfor ordningen sju av de siste ni år.

• Det innføres et overgangstillegg (også kalt slitertillegg) for årskullene 1963 til 1970 i alderen 62 til 67. Det krever 40 års tjenestetid for fullt tillegg. Tillegges trappes også ned kull for kull.

• Den gis individuell garanti til kullene 1959-1962 som er en andel av garantitillegget som allerede gjelder for kullene til og med 1958. Dette trappes ned fra 90 prosent av tillegget for 59-kullet til 60 prosent for 62-kullet. Kullene 1963 til 1967 får også et tillegg dersom de har opptjening før 2011.

• Sentrale prinsipper av samordningsregelene videreføres, og det innføres et tillegg som skal sikre at ingen blir null-pensjonister (altså har betalt inn til tjenestepensjonsordningen i yrkeslivet uten å få utbetaling fra den som pensjonist)

• Uføre skal få et godt samlet pensjonsnivå, og en del spørsmål utsettes til etter at Stortinget har vedtatt reglene i folketrygden. Dette arbeidet skal utføres i samarbeid mellom partene.• De som har særaldersgrenser etter dagens regler skal sikres nødvendig forutsigbarhet. Hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense, og hva denne skal være, avklares i en senere prosess.

 

Se hvordan den foreslåtte tjenestepensjonen vil slå ut  for «Stine».

 

Alderspensjon.

Det er foreslått at den nye pensjonsordningen blir en påslagsmodell. Det betyr at pensjonen du tjener opp i jobben din i offentlig sektor, kommer i tillegg til pensjonen du får fra folketrygden. Alle år teller med. Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 – 75 år, slik som folketrygden. Utsettes tidspunkt du tar ut pensjon blir den årlige pensjonen høyere. Du kan dessuten kombinere arbeid og pensjon uten kutt i pensjonen.

De fleste ansatte i offentlig sektor vil få en høyere alderspensjon med den nye ordningen. Du tjener opp 5,7 prosent av lønnen din som legges i din pensjonsbeholdning. Dessuten er det en tilleggssats på 18,1 prosent av inntekt mellom 7,1 og 12 G (i dag tilsvarer det en årsinntekt mellom 664.801 og 1,123.608 kr). Tilleggssatsen er der fordi du ikke opptjener pensjon av inntekt over 7,1 G i folketrygden. Den avtalte opptjeningssatsen gir omtrent samme opptjening som i en hybridpensjon med maksimale satser. 

Opptjeningssatsene og pensjonen er lik for kvinner og menn. Dette er mulig å få til fordi man har gjennomsnittsberegning av premien i store fellesskap. Slik er det ikke i privat sektor; der har man enten likt innskudd (innskuddspensjon) eller lik pensjon (hybridpensjon og ytelsespensjon). Pensjonsbeholdningen din reguleres i takt med den alminnelige lønnsveksten i samfunnet (G-regulering). Det gir den aller tryggeste reguleringen. I tillegg blir AFP-ordningen lagt om fra å være en ren førtidspensjonsordning til en tilleggspensjon som varer livet ut.

 

Se hvordan den foreslåtte tjenestepensjonen vil slå ut  for «Anne».

 

Hvordan blir AFP?

Dagens AFP er en førtidspensjonsordning som gir pensjon for dem som går av mellom 62 og 67 år. Dette er en god ordning i dag, men etter hvert som levealdersjusteringen fører til at den livsvarige pensjonen ved 67 år blir lavere og lavere, blir det vanskelig for folk å benytte seg av denne AFP-ordningen – rett og slett fordi den ikke gir mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen.

Den nye AFP-pensjonen er lik AFP-ordningen i privat sektor. Den gir et livslangt tillegg til pensjonen du får fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Du kan starte uttak av AFP fra 62 til 70 år, og jo senere uttak jo høyere årlig AFP. AFP kan kombineres med inntekt uten kutt i pensjonen. Ved at offentlig og privat sektor nå får samme AFP, kan man bytte jobb mellom privat og offentlig sektor uten at dette får konsekvenser for retten til AFP. Dette vil også gjelde den som blir overført til en virksomhet med privat AFP-ordning for eksempel ved virksomhetsoverdragelse eller privatisering.

Denne avtalen inneholder også noe som kalles betinget AFP. Dette er en AFP-ordning for dem som ikke har rett til vanlig AFP og har vært en viktig betingelse for at arbeidstakerorganisasjonene kunne gå inn på den AFP-ordningen som er i privat sektor. Betinget AFP sikrer at du får et pensjonstillegg selv om du skulle falle ut av arbeid før du når AFP-alder eller havner i en virksomhet som ikke har AFP-avtale.Da kan du likevel få en betinget AFP, som riktignok er en mer begrenset AFP med lavere opptjening. 

Særaldersgrenser. 

De som er født i 1962 eller tidligere beholder dagens ordning. For de som er yngre har vi fått på plass gode overgangsordninger. Det skal være en videre prosess for disse gruppene som skal gjennomføres i forhandlinger mellom partene der endringer i dagens ordning forutsetter enighet mellom partene. 

 

I dette opptaket forklarer Fagforbundets pensjonsekspert Steinar hva som skjer med særaldersgrensene.

 

Uførepensjon.

Er du født før 1963, beregnes alderspensjonen for en som er ufør etter dagens ordning. Uføre født fra 1963 og senere tjener opp til alderspensjon i tjenestepensjonsordningen basert på den inntekten de har når de blir ufør. Det endelige regelverket for uføre fastsettes i samarbeid med partene etter at Stortinget har vedtatt reglene om uføres alderspensjon i folketrygden. 

Overgangsordninger/grunnlovsvern.

De som er født til og med 1962 beholder dagens ordning, både bruttoordningen og AFP som tidligpensjon. De som er født i 1963 og senere, får ny ordning. Opptjening til ny ordning starter i 2020. Men mange årskull etter 1962-kullet har opptjente rettigheter fra før 2020, og får derfor pensjonen beregnet både på grunnlag av opptjening i bruttoordningen og nettoordningen. De som er født fra 1959 til og med 1962 får videreført en individuell garanti, men slik at den reduseres gradvis med hvert årskull fra 90 til 60 prosent. Også de som er født fra 1963 til 1967 får et tillegg i pensjonen dersom de har tjent opp pensjonsrettigheter før 2011.

 

Lurer du på detaljene i ny offentlig tjenestepensjon? Her gir ekspertene deg svar. Se opptak fra pensjonskonferansen i Oslo 5. april.

 

Les mer om ny offentlig tjenestepensjon.

Hvorfor ny offentlig pensjon? Hvem gjelder den for? Hva er egentlig levealdersjustering? (Statens Pensjonskasse).

Her er hele pensjonsavtalen (PDF) (442KB)

Slik er forslaget til ny pensjonsordning i offentlig sektor

– Medlemmene er sikret gode pensjoner

Pensjonseksperten: – Et meget godt tilbud til offentlig ansatte

Presset gjennom sliter-tillegg

– Jeg er veldig trygg på at vi har laget en pensjonsordning med en god sosial profil

I framtida skal ingen miste AFP hvis arbeidsplassen deres overtas av private

Ti ting du må vite om offentlig tjenestepensjon

SPK: Enighet om ny pensjons­løsning for offentlig sektor 

REGJERINGEN: Ny pensjonsordning for offentlig sektor

Lurer du på ordene: Sjekk tariffleksikon her.

 

Her ser du hvordan den foreslåtte tjenestepensjonen vil slå ut  for «Axel».

Eksempel på ny offentlig tjenestepensjon.