LO Stat brøt 30. april forhandlingene med staten i årets mellomoppgjør. Riksmekleren har nå oppgaven med å hindre streik i statlig sektor.

- Jeg er utrolig skuffet og overrasket over statens mangel på forhandlingsvilje på de fleste områdene vi er opptatt av. Staten var ikke villig til å komme oss nevneverdig i møte i noen av de sentrale spørsmålene. Isteden kastet vi bort tid på å diskutere detaljer som burde vært enkelt å rydde unna. Derfor er det like greit at Riksmekleren får overta nå, sier sier Egil André Aas, leder i LO Stat. 

LO Stat tar ut over 2000 medlemmer i første streikeuttak. I tillegg har YS Stat varslet streikeuttak for 250. Unio tar ut 1000 og Akademikerne stat 524.

Her tar LO Stat ut medlemmer i eventuell streik:

  • Arbeids- og sosialdepartementet: 35 ansatte
  • Arbeids- og velferdsetaten (Nav): 262 ansatte
  • Barne- og likestillingsdepartementet: 45 ansatte
  • Finansdepartementet: 35 ansatte
  • Forsvarsdepartementet: 34 ansatte
  • Helse- og omsorgsdepartementet: 22 ansatte
  • Justis- og beredskapsdepartementet: 34 ansatte
  • Kriminalomsorgsdirektoratet: 25 ansatte
  • Kriminalomsorgen: 95 ansatte
  • Klima- og miljødepartementet: 53 ansatte
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet: 82 ansatte
  • Kulturdepartementet: 41 ansatte
  • Kunnskapsdepartementet: 68 ansatte
  • OsloMet – storbyuniversitetet: 394 ansatte
  • Universitetet i Bergen: 422 ansatte
  • Landbruks- og matdepartementet: 18 ansatte
  • Nærings- og fiskeridepartementet: 37 ansatte
  • Olje- og energidepartementet: 14 ansatte
  • Samferdselsdepartementet: 22 ansatte
  • Utenriksdepartementet: 271 ansatte
  • Statsministerens kontor: 39 ansatte

MOTPARTER: LO Stats leder Egil André Aas diskuterer med motparten, Statens personaldirektør Gisle Norheim.

MOTPARTER: I løpet av de neste to døgn skal LO Stats leder Egil André Aas (t.h) og statens personaldirektør Gisle Norheim forsøke å komme til enighet ved hjelp av Riksmekler Mats Ruland. 

Tre hovedårsaker til meklingen.

Det er tre hovedårsaker til at LO Stat er i mekling fram til fredag 24. mai:

  1. En uavklart situasjon når det gjelder avtalefestet pensjon (AFP)
  2. Hvordan den totale økonomiske potten skal fordeles.
  3. Manglende vilje til å rydde opp i forskjellene i offentlig sektor på hvordan variable tillegg inngår i pensjonsopptjeningen.

 - Vi kom egentlig aldri i gang med reelle forhandlinger fordi AFP-spørsmålet sperret. Vi vil kun ha trygghet for at ikke ordningen blir svekket for noen når vi går over til ny offentlig tjenestepensjon i 2020. Det fikk vi ikke. Etter min vurdering burde dette ha vært en formalitet og ingen stor sak i forhandlingene, sier Egil André Aas.

Lønnsdannelse lokalt kan gi svekket kjøpekraft.

Staten krevde i forhandlingene at 80 prosent av lønnsdannelsen skal skje gjennom lokale forhandlinger uten konfliktrett.

- Vi mener at dette vil føre til en svært urettferdig fordeling der noen får stor uttelling, mens de fleste får mindre. Ikke minst ser vi at det er ledersjiktet som stikker av med de store pengene lokalt. Vi har over år sett en nedgang i kjøpekraften for mange av våre medlemmer. Dette må vi unngå i år. Gjennom å prioritere et stort generelt tillegg for alle, vil vi klare dette. Får staten viljen sin, er det mange som kan risikere nok et oppgjør med svekket kjøpekraft, forteller sier Egil André Aas.

Har gitt gode resultater.

Aas legger ikke skjul på at han har vansker med å forstå hvorfor staten skal forkaste noe som har gitt gode resultater over lang tid. Han påpeker at generelle tillegg og sentrale justeringsforhandlinger har bidratt til en mer rettferdig og solidarisk lønnsutvikling for alle, samtidig som man har kunnet ta overordnede grep.

- Det er blant annet på den måten vi har blitt best i klassen på likelønn, samtidig som vi har ivaretatt lavlønte, sier Egil André Aas.

Pensjon av all lønn.

Det tredje hovedproblemet Riksmekleren får på bordet dreier seg om pensjonsopptjening. LO Stat mener at all lønn (regulativlønn/fastlønn samt faste og variable tillegg) skal være pensjonsgivende.

- Vårt prinsipp er enkelt. Du skal tjene opp pensjon av alt du tjener, utenom overtida. Det burde være logisk. I kommunene har de skjønt det. Men ikke i staten. Det verste er at de ikke har gitt oss noen gode grunner til at det skal være forskjell på dette i offentlig sektor. Vi har en lik pensjonsavtale fra 1.1.20. Da må også opptjeningen være lik, sier Egil André Aas.
 
- Jeg kan ikke med min beste vilje forstå hvorfor staten ikke kan innse dette enkle prinsippet, sier Egil André Aas.