Tariffoppgjørene i staten og Spekter er det viktigste vi holder på med i LO Stat. Årets hovedoppgjør kommer til å bli travelt og gi oss mange utfordringer.

Det er fortsatt mye som gjenstår før kravene blir lagt på bordet i de to tariffområdene våre i april. Spekter-oppgjøret innledes med A-delsforhandlinger den 2. april, mens oppgjøret i staten har oppstart den 15. april.
Før dette er det mye som skal pusles sammen, i begge områder. Forhandlingsutvalgene, som består av de berørte forbundene, har jevnlige møter helt fram mot forhandlingsstart. Og vi trenger den tida vi har for å forberede oss.
Akkurat nå er det nok for tidlig å si noe detaljert om hvordan kravene blir, men allerede nå ser vi noen utfordringer. I Spekter blir pensjon en utfordring. Spesielt i kultursektoren, hvor spørsmålet har blitt utsatt flere ganger. Nå er det på tide at vi finner en løsning sammen med arbeidsgiver. Vi tror nok også at arbeidstidsspørsmål blir tema for forhandlinger. Vi har møtt arbeidsgivere de siste oppgjørene som har lagt press på oss for å få mer alburom, som de sier. Og det vil vel ikke være unaturlig om vi må ta en kamp på dette i år også. 
Så blir lønn naturligvis også et tema. I bussektoren ser vi for eksempel at våre medlemmer har blitt hengende mye etter. Her må lønnsgapet i forhold til industriarbeiderlønn tettes. Men buss er ikke alene. Vi har noen utfordringer også i andre overenskomster.
Heller ikke i staten blir det enkelt å finne en løsning. For oss er det noen stolper som har vært godt forankret de siste årene: Å sikre økt kjøpekraft er et viktig krav. Vi mener rettferdig fordeling av lønnsmidlene oppnås best med et stort generelt tillegg. Vi ønsker også fortsatt å ha A-tabellen i lønnssystemet, normalarbeidsdagen skal respekteres, og det vil naturligvis også komme krav på fellesbestemmelsene, der ting som lønnsplassering, arbeidstid, permisjoner og ulike kompensasjoner er omtalt. 
Så vet vi også at staten har ambisjoner om å gjøre noe med hele lønnssystemet. Vi ser nok for oss at det kommer noen krav på bordet i så henseende. Og det er vel ikke unaturlig hvis vi som arbeidstakere ikke nødvendigvis vil i den samme retningen som motparten.
Men så er det jo også slik i forhandlinger at alt henger sammen med alt. Ingenting er ferdig før alt er landet. Vi har en frist å forholde oss til, og vi kommer nok også i år til å måtte bruke all den tiden vi har.
Målet er en forhandlingsløsning, men historien har jo vist at vi ganske ofte har måttet ta veien om Riksmekleren for å komme i mål. Noe vi selvfølgelig også må planlegge for. Da er forberedelser til en eventuell konflikt også en del av bildet.
Uansett: Vi går uten tvil en spennende og travel vår i møte.