Regjeringen introduserte sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i 2015. Reformen, som egentlig ikke er en reform, men mange budsjettkutt, innebærer at alle offentlige virksomheter skulle få redusert sine budsjett med 0,5 prosent hvert år. 
I budsjettforhandlingene har kuttene økt fra 0,5 til 0,8 prosent, slik at man har kuttet over seks milliarder flatt i løpet av disse årene. Nye 0,5 prosent i innsparinger utgjør 1,7 millarder for 2018.

-Så vet vi at 0,5 prosent sannsynligvis ikke blir det endelige resultatet. I fjor ble kuttet økt til 0,8 i løpet av budsjettforhandlingene. Vi blir ikke overrasket hvis det samme skjer i år.

-Tilbakemeldingen fra våre forbund, tillitsvalgte ute i virksomhetene og til og med fra ledelsesnivå, er utvetydig. Kuttene skaper problemer og forsinker de omstillingsprosessene som regjeringen selv er veldig opptatt av, sier Aas.

Etter en første gjennomgang av hovedlinjene i budsjettforslaget, ser LO Stat-lederen flere positive ting, blant annet innen satsing på samferdsel, Forsvaret og justissektoren.

-Et illusterende eksempel er at det bevilges 21 millioner kroner til økt kapasitet i domstolene, herunder økt bemanning. Samtidig videreføres et generelt kutt som domstolene har advart mot. Det overrasker meg at de insisterer på å fortsette med denne reformen sin. Man står i fare for å forkludre store omstillinger og ende opp med et dårligere tilbud for folk flest. Jeg syns det er på høy tid at politikerne begynner å prioritere, sier han.