Valget er tatt. Nye valg venter. Lokalvalget var viktig. Stortingsvalget i 2021 er enda viktigere. Da må høyresidas angrep på fellesskapstanken stanses. Da må vi slå tilbake markedstenkinga – og sette fellesskapet fremst.

Fagbevegelsen må ta ansvar. Vi må sørge for en politikk som verner om velferdsstaten og forsvarer rettighetene vi har kjempet for i over hundre år. Vi må være tydelige på hva vi står for, hva vi krever – og hvem vi vil ha ved makten. Vi vil ikke ha den markedsrettede, arbeidstakerfiendtlige politikken til dagens regjering. Vi vil ikke ha måletyranni, vi vil ha tillitsreform. Vi vil ikke bare ha medvirkning, vi vil ha medbestemmelse også! 

Fagbevegelsen tar ansvar. Vi vinner fram når vi setter makt bak kravene. I skyggen av det dramatiske valget utspant et annet drama seg: På selve valgdagen ble streik i jernbanen avverget – etter et års harde forhandlinger. Det var ikke en kamp om kroner, men en strid om sikkerhet. Om forhandlingsrett, om medbestemmelse. En seier for fagbevegelsen, mot alle odds. Vi kommer til å bruke seieren som motivasjon; som et symbol. Det nytter å slåss!

Fagbevegelsen må kjempe. Seirene kommer ikke seilende. Rettighetene er ikke vunnet for all tid. Det var Norsk jernbaneforbund som gikk seirende ut av striden denne gang; godt støtta av LO Stat. Støtten skulle bare mangle. Ikke bare er NJF et medlemsforbund,  de var også med på å stifte LO Stats forløper, Statstjenestemannskartellet – for 80 år siden. 13. september 1939. Den gang grunnleggende rettigheter ikke var noen selvfølge – ennå.

Fagbevegelsen må stå på. Skal valget vinnes, ny kurs settes, i 2021, må fanene fram. Rødt er Arbeiderbevegelsens farge. Men resultatene i dette lokalvalget og sinte unge klimaforkjempere forteller oss med klar røst at det er endringer på vei. Store endringer. Politikken i framtida må være grønnere. Her har vi rett og slett ikke noe valg: Vi må velge det grønne skiftet. Vi må skape nye arbeidsplasser i denne sektoren og slik sikre velferdsstaten. Men uten å kaste vrak på det som har gitt oss de godene vi har i dag og uten å ofre offentlig sektor. Da trengs en sterk, aktiv stat; en entreprenørstat. Da må vi skrote ABE-reformer. Da må fagbevegelsen høres, forvaltningen styrkes, fellesskapet forsvares.

Vi er 80. Vi har stått på krava. Vi er sta. Vi gir oss ikke nå!


EGIL ANDRÉ AAS
Leder, LO Stat