Det er Dagens Næringsliv som har gått på jakt i eierberetningen til Nærings- og handelsdepartementet og funnet ut at finanskrisa ikke akkurat har rammet lederne i selskaper som er hel- eller deleid av staten. De har sett på samlet godtgjørelse -altså ikke bare lønn. Staten hadde ved utgangen av mai en eierandel på Oslo Børs på 37,9 prosent, men har også hel eller delvis kontroll over en rekke selskaper som ikke er børsnotert.

Kjell G. Salvanes, som er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole mener at det er blitt vanligere i statseide selskaper å bake noe av lønnsveksten inn i andre ytelser en ren lønn. Dette fordi det er grenser for hva man kan gi i lønn. Dermed øker nivået på alternative belønningsmetoder og frynsegoder.

Ser en bort fra Hydro-toppsjefens lønn på 33 millioner (det gjenspeiler lønna til både Eivind Reiten, og lønn og pensjonsutgifter for Svein Richard Brantzæg), så er det mange toppsjefer som har så de klarer seg. Toppsjefen i Statoil, Helge Lund kunne kassere inn 14, 7 millioner i samlet godtgjørelse, mens Telenorsjef Fredrik Baksaas fikk knapt 10,3 millioner for jobben i 2009. DnB-NOR-sjef Rune Bjerke fikk ut 8,2 millioner, men det skal legges til at han faktisk har hatt nedgang i perioden. Bjerke sa i fjor fra seg bonus og lønnsøkning på grunn av finanskrisa.

NSB-sjef Einar Engers pakke er kostnadsberegnet til 5,95 millioner, mens hans kollega i Posten, Dag Mejdell legger seg like bak med knapt 5,8 millioner i lønn og godtjørelse i 2009.

LO Stats leder, Tone Rønoldtangen, liker ikke det hun ser.

- Regjeringen har tidligere gitt uttrykk for at de ser det som et problem at lederlønnsutviklingen i Norge som helhet er for stor. Da burde det være naturlig at de tar et sterkere grep i de virksomhetene der de har eierinteresser, sier LO Stat-leder Tone Rønoldtangen.

- Vi har lagt bak oss et tariffoppgjør som kan beskrives som ansvarlig og moderat. Derfor forventer vi at også ledernivået viser moderasjon. Det blir spennede å se på tallene for 2010 når de foreligger. Fortsetter lederlønningene å dra ifra, vil det naturligvis ikke bli enklere å kreve ansvarlighet fra våre medlemmer i de kommende tariffoppgjørene, konstaterer hun.