Tidligere statstilsatte med opptjening i Statens Pensjonskasse får kompensasjon for opparbeidet tjenestepensjon som samordnes med privat AFP. - Klokt, sier LO Stats leder, Tone Rønoldtangen. 

Regjeringens forslag til pensjonssamordning, som ble lagt frem før påske, skapte reaksjoner blant de som ville bli berørt av endringene. Tidligere offentlige ansatte som nå jobber i privat sektor kunne tape store beløp fra 2011 hvis opparbeidet tjenestepensjon skulle bli samordnet med privat AFP.

Forslaget gikk blant annet ut på at det nye, livsvarige påslaget for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor skulle komme til fradrag, krone for krone, i de offentlige tjenestepensjonene. Samordningsreglene ville blant spesielt ramme ansatte i tidligere statseide bedrifter. Fredag kom imidlertid Arbeids- og sosialkomiteen med sin innstilling. Og der var det gjort endringer i forhold til det opprinnelige forslaget.

Samordningsreglene skal fortsatt gjelde, men for de som blir økonomisk berørt, vil staten kompensere for ”tapet”.

- Dette var en klok avgjørelse, sier LO Stats leder, Tone Rønoldtangen. Hun beskrev i forrige uke det opprinnelige forslaget som både umoralsk og med en totalt uakseptabel profil. Nå er hun mest glad for at politikerne så det urimelige og gjorde noe med det før saken kom til avstemning i Stortinget.

- Jeg veldig godt fornøyd. Vi har kommet mye lenger enn vi trodde vi skulle klare da vi fikk presentert forslaget før påske, sier Postkom-leder Odd Christian Øverland til Aktuell. 

- Vi har hatt et veldig godt samarbeid med LO, og vi har møtt lydhøre regjerings- og opposisjonspartier, fortsetter han.

Øverland karakteriserer komiteens endringer som gode og nødvendige.

- Regjeringen hadde ikke forutsett konsekvensene av forslaget de la fram før påske. I praksis kunne det ha betydd at postansatte ville fått ned mot 51 prosent av arbeidsinntekt i pensjon ut livet.

I det nye forslaget eksisterer samordningsreglene fortsatt, men de økonomiske konsekvensene skal langt på vei kompenseres.

- Staten skal kompensere 85 prosent av ”tapet”. Det vil i praksis si at de som ønsker å gå av med pensjon ved fylte 62 år, får tett oppunder 66 prosent av arbeidsinntekten i pensjon. Samtidig er intensjonen med pensjonsforliket ivaretatt. Står du lengre i jobb, øker prosentandelen. 67-åringer med full opptjening vil kunne få en pensjon som for noen er opp mot 80 prosent.

Som for alle andre grupper må også denne finne seg i levealdersjusteringen, som er en del av pensjonsforliket.

Kompensasjonsordningen er en overgangsordning og skal trappes ned over15 år. De fem første årskullene (født i 1949-53) er skånet, og vil ifølge arbeids- og sosialkomiteen være sikret 66 prosent av inntekten i årlig pensjon hvis de går av ved 62 år. Deretter vil det skje en gradvis nedtrapping de neste ti årene, samtidig som en ny pensjonsordning skal fases inn.