Uten å overdrive kan vi trygt si at LOs profesjonaliserte medie- og informasjonsmiljø ville ha sett svært annerledes ut i dag uten Ole Kristians innsats.

Ole Kristian kom til det daværende Statstjenestemannskartellet (nå LO Stat) i 1989. Han kom da fra drammensavisen Fremtiden. Da hadde han allerede lagt bak seg mange år som mediemann. Han skred til verket med besluttsomhet, idérikdom og stor gjennomslagskraft. Først som redaktør av Kartellnytt, deretter som arkitekten bak oppbyggingen av stiftelsen Medieforum, som ble det første virkelige samarbeidsprosjektet mellom fagblader i LO-familien. Tanken bak var at det å etablere en samarbeidsmodell for enkeltstående fagblader ville gi bedre ressursutnyttelse og høyere kvalitet. Forbundene skulle få et bedre produkt til samme pris, var salgsargumentet.

Etter en omfattende prosess ble Medieforum etablert i 1993, og sto på egne bein fra 1. januar 1994. Ole Kristian og hans stab holdt ord. Det skjedde en rivende utvikling de neste årene. Han brukte mye tid og krefter på å bygge et lag som fungerte sammen. I 2003 skiftet stiftelsen navn til Aktuell, som også ble samlebetegnelsen på bladene i fagbladsamarbeidet.

Det smalt i dører noen ganger når utpregede individualister skulle spille sammen, og Ole Kristian var ikke den som vek unna en heftig diskusjon, og han kunne være frustrerende sta ved slike anledninger. Men som den gode medielederen han var, skjønte han også hvordan han skulle lande opphetede diskusjoner og gå videre. Han var også opptatt av å bygge samhold. Det kunne like gjerne skje på seminar i villmarka eller på rakfisklag i kantina. Mang en fredag stilte han seg ved vaffeljernet og stekte vafler til hele gjengen.

Etter hvert var det nok noen forbundsledere som syntes kostnadene i prosjektet økte vel mye, men da fikk de gjerne en detaljert gjennomgang av hva de hadde fått igjen for pengene. Hans hovedpoeng var at den samme utviklingen av bladene enkeltvis ville ha påført forbundene større utgifter. Som et ekstra trumfkort la han også jevnlig på bordet undersøkelser utført blant medlemmene. De viste at både tilfredshet og tiltro økte.

Ole Kristian holdt de presseetiske prinsippene og redaktørplakaten høyt. De lå også til grunn for hans daglige ledelse av de redaksjonelle miljøene, og som et fundament i forholdet til den politiske ledelsen. Noen forbundsledere kunne nok mene at fagbladene ble for ”frittalende” i blant. Da møtte de det prinsippfaste mediemennesket på andre siden av bordet. Man skjønte det når han kom fra slike møter. Klapringen fra treskoene nedover korridoren var liksom mer bestemt da.
Han gikk heller ikke av veien for å tale fagbevegelsens venner midt imot, hvis han mente det var nødvendig. Hans velformulerte og spissede utfall mot privatiseringen av Televerket våren 1994 ble lagt merke til. Det var ikke vanlig at en fagbladredaktør i LO tok i bruk karakteristikker som ”udemokratisk” og ”fravær av samarbeid” i omtalen av en Ap-statsråd.

Ole Kristian var fremsynt. Ikke overraskende var LO Stat først ute i LO på internett. Tidlig så Ole Kristian mulighetene og utfordringene nettet ville gi forbundene. Han var ingen ekspert på området, men sørget for å rekruttere folk med kunnskap og interesse på feltet. I 1996 var LO Stat på nett. I 2000 kom så LOnytt, som senere har blitt videreutviklet til det som i dag er FriFagbevegelse.no , uten sammenligning det viktigste nettstedet innenfor arbeidslivsområdet i Norge. På dette nettstedet produseres det nyheter og bakgrunnsstoff fra alle LOs fagblader. På mange vis er nettstedet eksemplet på Ole Kristians visjon om å samle all medievirksomhet i LO under ett tak. Vi er nesten der, når stiftelsene i LO Stat og i privat sektor i løpet av et par år flytter sammen i Møllergata 10. Den beslutningen var noe som gledet Ole Kristian umåtelig.

Ole Kristian var unikt opptatt av det fagligpolitiske pressemiljøet, som han holdt løpende kontakt med. Journalistene verdsatte hans joviale og humoristiske, men samtidig grundige, måte å kommunisere på. På LO Stats kartellkonferanse på Gol var han i sitt ess som vert for en stor skare journalister i november hvert år. Også i LOs forening for fagblad og informasjon (LOFF) var han en pådriver. Gjennom utformingen av annonsesamarbeidet med LO Favør har han omtrent alene æren for at foreningen i dag har en økonomi som tillater et omfattende aktivitetsnivå. Han ble også utnevnt til æresmedlem i denne foreningen.
Ole Kristian brukte tid på å forberede egen pensjonisttilværelse. 31.12 2005 ble han pensjonist. For han innebar uttrykket ”å nyte sitt otium” ikke at han skulle sitte i godstolen, uvirksom. Han var en aktiv pensjonist, med mye på timeplanen. Men han var nøye med å sørge for at det var lystbetonte oppgaver han tok på seg. Hytta på Blefjell ble flittig benyttet. Han engasjerte seg i lokalhistorie og idrett. Og i LO Stat. Noe av det siste han gjorde i fagbevegelsen var å redigere LO Stats jubileumsbok, som ble utgitt i forbindelse med LO Stats 70-årsjubileum høsten 2009. På dette tidspunktet var han preget av sykdommen, men det var likevel utenkelig for han å la noen andre overta. Boka ble strålende!

På flere vis var Ole Kristian en sky person. Han var ikke den som åpnet seg uforbeholdent for alle. Men vi som kjente han oppdaget en ny side ved ham de siste årene. En åpenhet rundt sin egen situasjon som var befriende, i en tid der dødelige sykdommer er det siste tabu. Han snakket om sykdommen sin ”i fem minutter i starten av samtalen”, som han uttrykte det. ”Så er vi ferdig med det temaet, og kan snakke om hyggeligere ting.” Samtidig var han opptatt av ikke å svartmale situasjonen. Vi var mange som tenkte på ham og fryktet for det verste utfallet. Vi så jo hvordan sykdommen satte sin ubønnhørlige klo i han. Vi levde likevel i håpet om å få ha med Ole Kristian på den årlige sommersamlingen. Det ble ikke slik. Men vi tar med oss mange gode minner fra årene med Ole Kristian. Han vil fortsatt være med oss i tankene.

Vi sender samtidig varme tanker til hans kone, Anne-Lise og til barn og barnebarn, og lyser fred over Ole Kristians minne.

LO Stat v/ Morten Øye og Stein Erik Syrstad
LO Media v/Tore Ryssdalsnes og Liv Lysaker