Skolenes landsforbund er sterkt bekymret over den utviklingen skolen har gjennomgått etter at forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet ble overført til KS i 2004.
− Det har gått en rådmannsvekkelse over landet, og det er hovedsakelig to tiltak rådmennene har satt i verk: For det første å spare penger på skolebudsjettet, og for det andre å kreve grundig dokumentasjon av hva det egentlig er lærerne holder på med, sier Stein Grøtting, forbundsleder i Skolenes landsforbund, LOs eget lærerforbund.
− Det er selvfølgelig helt legitimt at skoleeier vil ha innsyn i virksomheten sin. Men det er en alvorlig hake ved det: Dess mer tid læreren bruker på dokumentasjon, dess mindre tid blir det til å gi kvalitativ god undervisning fortsetter han.
Det er i dag sterk fokus på dårlige elevresultater på nasjonale og internasjonale prøver. Skal vi tro på medias framstilling er norsk skole på vei mot u-landsnivå samtidig som den er dyrest i verden. Samtidig vet vi at det er den norske fellesskolen som har utdannet alle oss som sammen har skapt verdens beste land å bo i, så noe bra må det tross alt ha vært der en gang? Det er ikke sikkert alle dommedagsprofetier skal tas på alvor, og det er mulig at annerledeslandet også skal ha en annerledes skole. Om nordmenn bruker litt lengre tid på å nå et gitt nivå, så kan det jo tenkes at det nivået da er bedre fundamentert enn det ellers ville vært. Det som imidlertid er sikkert er at det begynner å komme foruroligende mange meldinger om at lærerne ikke rekker å gjøre jobben så godt som de ønsker å gjøre den, mener Skolenes landsforbund.
− For Skolenes landsforbund er kjernebegrepet her tillit, sier Grøtting.
− Det er det den norske modellen er fundamentert på, og det er det som må være rettesnoren også for våre mange rådmenn. Alle som er involvert i skolen vil faktisk det samme: En best mulig skole for den oppvoksende slekt. Det lærerne opplever i dag er mistillit. Mistilliten gir seg flere utslag, men manifesterer seg først og fremst i et voldsomt dokumenteringsjag. Her må det tas affære, og vi mener det er sentrale myndigheter som må gjøre det. Med all respekt for det kommunale selvstyret så er faktisk utdanningssystemet et område som bør styres nasjonalt for at vi skal få en lik skole over hele landet.
Tidsbrukutvalget har lagt fram mange forslag til tiltak. Skolenes landsforbund vil oppfordre statsråden til å starte med det som vil virke mest og raskest, og det er klarere nasjonal styring på tre områder:
- Voksentettheten i skolen. Denne må snarest lov- eller forskriftfestes.
- Dokumentasjonskravet. Det må være mulig å fastsette nasjonalt hva som er tilstrekkelig nivå på læreres dokumentasjon av undervisning og vurdering.
- Fullstendige læreplaner med kompetansemål på alle trinn i alle fag. Vi vil vel fortsatt ha en nasjonal skole?
− Skolenes landsforbund ønsker statsråden lykke til med arbeidet, og vi har stor tro på at rapporten kan danne grunnlaget for en nødvendig og etterlengtet snuoperasjon i den norske utdanningspolitikken. − Skolenes landsforbund vil bidra så langt vi evner, lover Stein Grøtting.